Et liv med bevegelse og lidenskap
Født i 1951, begynte Hanne sin karriere med en trang til bevegelse og teater. Med en bakgrunn i teatervitenskap og dans, fant hun raskt ut at hennes styrke lå i å undervise og formidle.
– Jeg hadde en far som ville at jeg skulle bli lærer. Så søkte han for meg på lærerskolen og han kom inn. Jeg gikk ikke der. Så hadde jeg en mor, som var en veldig lidenskapelig fysioterapeut, og ville det samme for meg. Og det ville jeg heller ikke, for alle barn vil jo finne sin "meg", forteller hun.
Etter å ha studert ballett og teatervitenskap, fant Hanne sin egen vei innen kroppsspråk og bevegelse, og ble en respektert og inspirerende pedagog.
Innovasjon og "hele mennesket"
– Jeg begynte å studere Aleksanderteknikk og skjønte etter hvert at veien til en god skuespiller ligger i hvordan en skuespiller skal få et godt forhold til sitt uttrykksmiddel: skuespillerne skulle bli kjent med seg selv, godta det de gjør, finne glede i det å bevege seg og bruke kroppen, sier Hanne.
Slik begynte hun å utvikle faget. Med nye studenter måtte hun gjøre ting på helt forskjellige måter hvert eneste år.
– Sånn lærte jeg meg metode gjennom praktisk arbeid. På den tiden fantes det ingen utdanning for pedagoger som skulle undervise i skuespill, deler Hanne.
Hannes bidrag til UiO og Teaterhøgskolen
I 1986 ringte en mann fra Universitetet i Oslo til Teaterskolen, og lurte på om det var noen som kunne undervise i kroppsspråk. Telefonen var ment for Hanne, og derfra var hennes reise gjennom akademia og scenekunst preget av et konstant ønske om utvikling og nytenkning. I en tid der forskjellene mellom scenekunst og personlig utfoldelse var markante, utfordret Hanne tradisjonene. På universitetet introduserte hun metoder fra teaterverden, og la vekt på formidling og formidleres forståelse av seg selv.
– Jeg kjente at de respekterte meg, men at de kanskje syntes jeg var litt voldsom og altfor direkte. Jeg tror de lærte litt av det, og jeg lærte litt av det. Så jeg begrenset meg litt. Og de utviklet seg litt, forteller Hanne med et smil.
Hanne har klart å bygge bro mellom teaterskolen og universitetets verden. Ved å bringe inn sin teatererfaring til universitetet, har hun utviklet en læremetode som fokuserer på menneskelig nærhet og ektefølelse. Hun skapte et læringsmiljø der forskjeller ble omfavnet, og hvor kursdeltakere kunne vokse som kolleger mens de forble nysgjerrige på ny kunnskap.
Kunsten av å være personlig og raus
Hanne er raus med å dele sine refleksjoner om balansen mellom å være ydmyk og samtidig troverdig mot sin kunnskap. Det å være uredd for spørsmål og utforsking sammen med andre kan understøtte innovasjon, og motarbeide "flink pike" og "flink gutt"- syndromet i akademia.
– Jeg kan ikke alt. Men akkurat det jeg skal snakke om nå, det kan jeg. Og hvis du kan mer, så er det ikke noe farlig. For da kan vi utvikle noe videre og skape noe sammen. Og jeg er interessert i de spørsmålene som måtte komme. Jeg må bare huske på å være raus med meg selv, oppsummerer Hanne sin filosofi om hvordan godt samarbeid kan se ut på universitetet.
Hanne er kjent for sin energiske og direkte tilnærming. Dette har gjort henne til en inspirerende skikkelse for mange. Hennes evne til å blande humor med alvor har preget hennes undervisningsmetoder. Hun har alltid vært en tilhenger av å tenke stort og jobbe mot et felles mål, samtidig som man "bruker hele seg" og "fester begge føttene godt i bakken".
– Begynn med noe du gleder deg til. Enten det er en historie eller en avisartikkel, eller hvordan du har jobbet, eller hvem du er. Det er fantastisk rått. Og starten er så viktig, det er mantra som Hanne ønsker at alle undervisere skal ta med seg.
Tilbakeblikk på universitetspedagogikken og LINK
– Egenskaper i meg som jeg fikk brukt mest da jeg jobbet i LINK må være det å være litt gæren. Humor, tulle, tøyse og gå litt on the borderline satte vi så utrolig stor pris på i modulen min. Det var mye latter gjennom undervisningstimene. Da kjenner man at man lever, forteller Hanne med et stort smil.
Når Hanne skal oppsummere LINK i noen ord, beskriver hun kollegaene i fagmiljøet som kunnskapsrike, stolte, ambisiøse og interesserte. Etter å ha fungert som en av modullederne i universitetspedagikken på universitetet i nesten 40 år, har Hanne gått ut med pensjon sommeren 2024. Modulen "Dirigentrollen i undervisningen" viderefører mye av Hannes filosofi, og mangfold av gode minner og morsomme historier lever videre i veggene på LINKEN.
Tusen takk for alt vi har lært av og sammen med deg, kjære Hanne!
