For å rydde vei i dette terrenget har LINK jobbet systematisk med både læringsdesignmetodikk og formidling. Målet er ikke å fortelle fagmiljøene nøyaktig hvor de skal gå, men at de selv kan få praktiske metoder for hvordan de kan skape en rød tråd og samsvar mellom læringsmål, aktiviteter og vurderingsformer. De blir sine egne læringsdesignere, tenker kreativt og jobber bedre sammen.
– Det mest givende er å se hvor raskt de emneansvarlige får et felles vokabular og retning på arbeidet med undervisningsplanleggingen. Aktivitetsmiksen i de ulike storyboardene de faglig ansatte produserer er veldig gjennomtenkte, og helt i tråd med det vi kaller samstemt undervisning – altså en tydelig kobling mellom utbyttebeskrivelser, vurderingsformer og læringsaktiviteter. Ofte får vi høre fra de emneansvarlige at ABC-metodikken har vært en missing link, deler Mikkel entusiastisk.
Da vi sluttet å finne opp hjulet
Historien starter i 2024. I LINK satt en arbeidsgruppe ledet av Helene Aalborg Christiansen, støttet av Mikkel Kornberg Skjeflo og Mirjana Čoh. Vi utførte et slags «internt dypdykk» i egen praksis. Her forsøkte vi å sette ord på vår egen «tause kunnskap» for å visualisere arbeidsmetoder og identifisere de “usynlige” grepene vi tok når vi veiledet andre.
– Hver gang vi fikk forespørsel om å holde en workshop for fagmiljøer, brukte vi mye tid på å tilpasse rammene og workshopformatet. Dette var en lite effektiv måte å jobbe på, selv om workshopene ble godt tatt imot. Det måtte finnes noen fellesnevnere for denne type veiledningsprosesser, som ga rom for alt fra idémyldring til konkret design med felles retning og arbeidsfordeling. Rett og slett et godt rammeverk for samarbeid for fagmiljøer, hvor de opplever å få en felles-pedagogisk forståelse av utfordringer og løsninger. Jeg tuller jo ofte og sier at jeg ikke vil at de skal trenge meg, og det er faktisk målet: at de får et rammeverk de kan bruke til å planlegge emner og programmer, innleder Helene.
– Vi vurderte forskjellige rammeverk som særlig benyttes i forbindelse med produksjoner av globale nettkurs på FutureLearn-plattformen. Det ble tidlig klart at FutureLearn har hentet mye av sitt rammeverk for læringsdesign fra ABC-metoden, som Mirjana Čoh i teamet også var kjent med, legger Mikkel til.
Mirjana forteller om hvordan teamet igangsatte en kompleks arbeidsprosess.
– Den ene delen gikk ut på å følge opp arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen (ARK) ved å løfte frem og velge ut gode praksiser fra LINK-ansattes individuelle arbeidsmetoder til en samlet prosessveileder. Den andre delen handlet om å opparbeide nok kunnskap om og uttesting av ABC-metoden, som senere ble en av workshopene i prosessveilederen. I tillegg ble ABC-metoden tilpasset UiOs utdanningsprofil.
Utover å etablere et konkret læringsdesignverktøy, var håpet også å kunne gjøre det lettere å jobbe med fakultetene og deres pedagogiske enheter; og samtidig bidra til synlighet på tvers av alle teamene i LINK, for å koordinere og bruke våre ulike kompetanser i senteret på en mer verdifull måte.
Den manglende brikken: ABC-metodikken
Løsningen lå i å finne et felles språk. ABC-læringsdesign ble metoden som bandt alle brikkene sammen. Gjennom seks ulike læringsformkort – tilegnelse, undersøkelse, diskusjon, øving, samarbeid og produksjon – får undervisere et visuelt kart for å diskutere og velge aktiviteter som best støtter studentenes læring.
– Basert på den interne gjennomgangen, fant vi ut at det var en brikke som manglet i planleggingsfasen: det å gi fagpersonene tid til å være kreativ og idémyldre om emnedesign før alt skal dokumenteres, sier Helene.
Når undervisningsmateriale utvikles uten å ha svart på: hva, hvordan og hvorfor, reduseres det pedagogiske nivået og studentenes læring betraktelig.
– Fra vage ambisjoner til det helt teoretiske, plasseres ABC midt imellom hvor det åpnes et rom for kreativitet, overordnede tanker systematiseres til konkrete undervisningsopplegg og "røde tråder" etableres - enten dette er for studieprogram, enkeltemner, EVU eller store globale nettkurs, forklarer Mikkel.
Et rammeverk er lite verdt hvis det ikke passer inn i de ulike fakultetenes virkelighet. Metodikken ble pilotert sammen med flere fagmiljøer ved UiO, fra masterprogrammer ved Det medisinske fakultet, karriereplanleggingsemner i regi av Karrieretjenester til pilotsertifikater i Global University Academy, og derfra ytterligere justert til UiOs utdanningsprofil.
Vi ønsket ikke å levere en ferdigpakke, men å invitere til et kollegialt samspill.
For å få innblikk i om, og hvordan dette arbeidet kunne slå rot lokalt, hadde LINK flere «Train the Trainer»-workshoper. Vi fikk gode skussmål og skapte et fellesskap rundt «hjelp til selvhjelp-filosofien» for læringsdesignarbeidet på tvers av universitetet.
I dag lever initiativet videre i «ABC-gjengen». ABC-gjengen representerer en tenketank for læringsdesign der de pedagogiske enhetene på fakultetene og LINK deler erfaringer, diskuterer iterasjoner og sparrer om å løse konkrete utfordringer sammen.
Visjoner som tar form for en digital fremtid
Selv om det offisielle prosjektet nå er rundet av, er dette bare begynnelsen på en ny måte å vandre i det utdanningsfaglige landskapet på. Der stiene før var gjengrodde og uoversiktlige, har vi nå i fellesskap tegnet et kart som tydeliggjør en retning for alle.
Gjennom ABC-metodikken har vi ikke bare ryddet vei, men vi har utstyrt hvert fakultet med de elementene de trenger for å kunne gjøre undervisningsplanleggingen enklere når man samarbeider på tvers i fagmiljøet.
Målet er at underviserne selv skal eie sitt eget læringsdesign og føle seg trygge som stifinnere i nåværende og framtidige emner.
– Vi jobber videre for at underviserne selv kan lede eget emnedesign, få et pedagogisk språk og bli selvgående, men også at vi som er inne og støtter kan ha innsikt i hva som skjer, hvor de er i prosessen, og hva som gjenstår, reflekterer Helene.
Vi inviterer nå alle undervisere og programledere til å ta i bruk ressursene i BedreUndervisning (BU). Ved å bruke verktøyene vi har utviklet sammen, kan hvert fagmiljø fortsette arbeidet med å rydde vei, slik at studentene møter en tydelig sti og en rød tråd gjennom hele studieløpet. Vi bistår gjerne med å fasilitere prosessen.