Kreftsykdommer rammer mange. I fjor fikk i gjennomsnitt 90 mennesker hver dag beskjeden «du har kreft». En tung beskjed. Det er i en slik situasjon en mager trøst at vi vet at forskning stadig redder flere liv, men fremskritt i diagnose og behandling innebærer at mange flere blir kreftfrie i dag enn for bare ti år siden.
Videre fremskritt krever at vi hele tiden sprenger nye kunnskapsgrenser og forsker videre. Når vi så vet at den nødvendige biomedisinske forskningen er krevende og dyr, så er det ingen overdrivelse å si at Kreftforeningen er en svært viktig aktør i norsk kreftforskning. Dette gir resultater! Vi har mange svært sterke norske forskningsmiljøer, og utdelingen i Kreftforeningens vitensenter i går viste tydelig at mange av disse finnes i Oslo-regionen; ved Oslo Universitetssykehus, Kreftregisteret og ved UiO. Mange av miljøene har dessuten et bein i flere «leire» noe som viser hvor sterke og viktige samarbeidsakser vi har regionalt.
Det var hyggelig, på vegne av UiO, å kunne gratulere alle som fikk svært verdifull finansiering av viktige forskningsprosjekter. Like viktig var det å få takke for stor og viktig innsats. Krevende forskning og tøff nasjonal og internasjonal konkurranse innebærer at det sterke ønsket om å forstå som vi forskere har, må kombineres med en stor vilje og et stort engasjement. Det er ikke få arbeidstimer som legges ned i de sterke forskningsmiljøene som søker om midler hos Kreftforeningen. Og kun en av åtte søkere fikk denne gangen forskningsmidler.
Frode Jahnsen, Tor Erik Rusten, Arne Klungland, Ludvig Munthe, Anne Simonsen og Philippe Collas er prosjektledere for de seks nye prosjektene med UiO som søkerinstitusjon. Vi gratulerer og gleder oss med dere! Vi gleder oss også med alle de andre som fikk midler, og så vidt jeg kan forstå er minst fem av de åtte prosjektlederene ved OUS som fikk midler tilknyttet UiO som professor II.
Interessant var det også å høre refleksjonene fra en brukerrepresentant som hadde vært med i evalueringen av prosjektene. Ragnhild Bjørnebekk understreket at brukerrepresentantene ikke vurderer fag, men at de vurderer hvordan brukere involveres i hele prosjektets gjennomføring. Dette er selvsagt lettere i mer klinisk rettede prosjekter enn i de mer basalmedisinske, men det ble det også tatt hensyn til i tildelingsprosessen. Det er viktig. Den grunnleggende forskningen er særdeles viktig og må ikke falle ut. Det er videre godt å vite at mye evalueringskompetanse er bygd opp via Kreftforeningens arbeid. Kompetanse som vil være nyttig i andre miljøer hvor brukermedvirkning kan være et tema.
Anne Lise Ryel og Kreftforeningen skal ha stor takk og honnør for sitt viktige arbeid, og vi ser frem mot godt videre samarbeid. Størst takk vil jeg likevel rette til innsamlerne og de mange giverne. Linda Skiaker representerte i går de dedikerte menneskene som i sine travle liv finner tid til å samle inn penger til Kreftforeningen. Fantastisk innsats det står stor respekt av. Det er slett ikke vanskelig å skjønne at de er opptatt av at pengene får en god anvendelse. Det er mange innsamlere og givere som skal bidra når vi vet at Kreftforeningen i 2016 mottok 155 millioner kroner fra privatpersoner (31% av budsjettet).
Vi kan alle bare være svært takknemlige. Vi vet at hver krone teller!
