Ytringsfrihet skal finne sted

Jorunn Sem Fure uttrykte under gårsdagens 75 års markering for arrestasjonen av 1200 av våre studenter den 30. november 1943 et sterkt håp om at den historiske erfaring som ikke lenger sitter i så mange enkeltmenneskers hukommelse, må gi en institusjonell hukommelse; en hukommelse som sitter i veggene, som fortelles, og som utvikles i en stadig institusjonell selvrefleksjon og kritisk evaluering av egne verdier.

Guri Hjeltnes og Jorunn Sem Fure under gårsdagens sterke markering av at det er 75 år siden 1200 studenter ble arrestert og stuet sammen nettopp i vår egen Aula - en aula som stinket etter aulabrannen den 28. November 1943. Hele markeringen kan dere se her.

«Ledere, ansatte og studenter må ha en indre stemme som gir en sterk ytringskultur og høy etisk standard», sa Jorunn videre. «Vi må alle spørre oss selv om vi bidrar til eller hindrer en demokratisk ytringskultur». Direktør for Holocaust-senteret, Guri Hjeltnes, ga meg i diskusjonen anledning til å svare på Jorunns utfordring. Og svaret er enkelt.

For universitetet er ytringsfrihet helt grunnleggende. Hele vår virksomhet er basert på prinsippet om akademisk frihet. Den gjelder selvfølgelig for våre ansatte. Den gjelder selvfølgelig for våre studenter.

I år er det 50 år siden et studentopprør i Paris ga navn til en generasjon, og for alvor viste verden at den voksende studentmassen ved universitetene ville mer enn å utdanne seg til en trygg jobb. Nå er 68-erne på vei over i pensjonistenes rekker, mens studentene både i Norge og resten av verden fortsetter å kjempe for en bedre verden.

Mange har utrykt bekymring for at universitetene nå vil tas over av en generasjon lydige og karrieretenkende flinkiser, og at generasjon prestasjon har kommet inn på universitetene med lite annet enn høye ambisjoner og skjør psyke. Vi som har gleden av å leve i universitetssamfunnet på daglig basis, vet at bildet heldigvis er langt mer sammensatt enn som så.

Bare de siste månedene har vi sett mange eksempler på studentengasjement som utfordrer det bestående. Avkolonisering ble, kanskje litt overraskende, det store ordet i den universitetspolitiske debatten anno 2018. Studentorganisasjonen SAIH viste at også dagens studenter har evnen til å skape rabalder. Elevene bak Operasjon Dagsverk ble møtt med avisannonser og sterk kritikk for sitt valg av internasjonalt solidaritetsprosjekt.

Studenter og elever som engasjerer seg, er selvfølgelig ikke hevet over kritikk og skal møtes med like strenge krav til sine argumenter som alle andre. For at vår akademiske kultur skal være levende, åpen og utviklende er vi helt avhengig av å møte ytringer med ytringer – ikke med sanksjoner eller krav om utestengelse. Dette kan være krevende for oss alle. I møte med ytringer vi er sterkt imot er det fort gjort å kreve forbud, straff og beklagelser. 

På Universitetet i Oslo skal vi behandle hverandre med respekt. Vi skal oppmuntre til deltagelse i universitetets åpne debatt. Samtidig er det ingen tvil om at ytringsfriheten gjelder fullt ut – også støtende ytringer er vernet av ytringsfriheten, så lenge de ikke bryter norsk lov. Ytringer må møtes med ytringer, og ytringsfriheten gir også vern til å gå kraftig mot ytringer man er uenig med. 

De siste årene har det gått diskusjoner ved universiteter rundt i verden om hva slags ytringer man skal utsette studentene for, og i hvilken grad man skal ta hensyn til studentenes opplevelse av å bli krenket. Blant eksemplene er at kontroversielle talere ikke får snakke på campus, og innføringen av såkalte trigger warnings og safe spaces

Det er viktig at universitetene er årvåkne og tar avstand fra en slik utvikling. Studentene er en del av det akademiske felleskapet. Det betyr at de ikke skal skjermes, men oppfordres til å delta i krevende debatter, og bidra til det meningsmangfoldet vi ønsker at universitetet skal ha. Vanskelige diskusjoner vil de uansett møte når de forlater campus. Det er vår plikt som universitet å eksponere studentene for meningsbrytning og fri debatt på faglig grunnlag. 

Akademisk frihet er viktig og en styrke for samfunnet vårt. De som deltar i det offentlige ordskiftet skal ikke la seg begrense av politisk korrekthet. Hvis de kommer med uttalelser som er provoserende, feilaktige eller oppleves krenkende, bør de møtes med motargumenter og ikke sensur. Ytringsfriheten gir vern både til kontroversielle uttalelser og til sterke motreaksjoner. Vi har sviktet vårt samfunnsoppdrag fullstendig om vi i akademia møter uenighet med krenkelse fremfor motargumenter.

Av Svein Stølen
Publisert 2. des. 2018 08:38 - Sist endret 9. des. 2018 21:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.