Fellesløft for tverrfaglighet?

Forskningsrådet inviterer oss på nytt med på et fellesløft, og foreslår denne gangen at vi går sammen om å finansiere radikalt tverrfaglig forskning. Jeg har vært positiv til tidligere fellesløft. De har tilført betydelige «friske» ressurser til langsiktig grunnleggende forskning med kvalitet som det helt avgjørende tildelingskriteriet. Forskningsrådets forslag er spenstig, men jeg forutsetter at et tverrfaglig fellesløft ikke svekker FRIPRO disiplinært.

Henter forslag fra Google

Foto: Jarli & Jordan / UiO

Mange av innspillene vi har mottatt i vårt pågående arbeid med Strategi2030 løfter de store samfunnsutfordringene fram, og det diskuteres hvordan UiO kan utnytte bredde og kvalitet til å belyse og finne tverrfaglige svar på samtidens spørsmål og utfordringer.

Tverrfaglighet er i seg selv adressert i mange av innspillene, og beskrives som ønskelig, men på ulike måter utfordrende å få til. Det etterlyses tydelige organisatoriske og administrative grep for å gjøre tverrfaglig utdannings – og forskningssamarbeid enklere. 

Et fellesløft med radikal tverrfaglig forskning som utgangspunkt vil kunne hjelpe oss videre, men vil og utfordre oss på samhandling på tvers. Stipendiatstillingene, som vil være en viktig innsatsfaktor, disponeres av de enkelte fakulteter og institutter. Et slikt fellesløft vil dermed nødvendiggjøre mye samhandling på tvers. Det er jo bare et gode!

Samtidig vet vi at vi kan. UiO når som kjent godt opp i konkurransen om virkemidler som SFFer/SFIer/FMEer, hvor flere av sentrene og satsingene ved UiO har en tydelig tverrfaglig innretning. SFFene RITMO, MultiLing og PluriCourts er kun tre eksempler. 

Det indikeres fra NFRs side at omfanget på satsingen vil ligge på en milliard kroner. UiOs andel er i overkant av 30 %, og fellesløftmodellen gir institusjonene frihet til å velge blant de best rangerte prosjektene fra egne forskere etter nasjonal konkurranse om de beste ideene. Dette er en mulighet vi bare må utnytte godt.

Likevel; balansen mellom ulike typer finansieringsordninger er viktig, og det er sentralt at vi ikke med dette svekker disiplinær kvalitetsforskning. Verdensledende forskning er et av regjeringens overordnede mål og det krever nasjonal finansiering! Vi vet at FRIPRO er den tøffeste konkurransearenaen for forskning i Norge med 6-8 % innvilgelse. Vi vet at denne ordningen er påkrevd for at vi skal utvikle verdensledende miljøer og en forutsetning for at også norske institusjoner skal hevde seg innen excellence-pillaren i EU. Vi glitrer ikke på nasjonale rangeringer av ERC-tildelinger, selv om UiO og UiB hevder seg rimelig godt. Dermed er det for meg en helt klar forutsetning at et nytt fellesløft ikke svekker FRIPRO disiplinært.

Av Svein Stølen
Publisert 10. juni 2019 06:32 - Sist endret 10. juni 2019 07:36
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO