UK (115 ERCs), Nederland (65) og Tyskland (56) henter halvparten av ERC tildelingen (437) innen samfunnsvitenskap og humaniora, og befester med det sine posisjoner som ledende kunnskapsnasjoner. Samtidig lykkes Universitetet i Oslo faktisk omtrent like godt eller bedre enn alle øvrige europeiske nasjoner. Frankrike på fjerdeplass av nasjonsstatistikken har hentet 23 ERCs, UiO på andre plass i institusjonsstatistikken har hentet 16.
Dette er en betydelig fjær i hatten for UiO. Det handler tross alt om vårt samfunns evne til å forstå den verden vi lever i, vår fortid og samtid, kunnskap om de institusjoner som holder samfunn sammen, forståelse av dype samfunnsendringer, vår evne til å håndtere kulturelt mangfold og usikkerhet. Det handler også om forståelsen av hvordan tillit, legitimitet og normer for samhandling skapes og vedlikeholdes. I stort dreier det seg om samfunnets tåleevne og bærekraft i en skiftende økonomisk og politisk orden.
Det er derfor vi både i nasjonal og i internasjonal sektorpresse har forsvart breddeuniversitetet og poengtert at vi må unngå en sakte og umerkelig dreining av tilgangen på ressurser, hvor forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskap på én side og realfag, medisin og teknologi på den andre siden forrykkes. Det er viktig for samfunnet, og det er viktig for UiO. UiO har faglig bredde og grunnleggende langsiktig forskning som sin tydelige profil. Derfor er vi glade for at vi under styremøtet 3 desember, fikk universitetstyrets støtte til at UiOs bredde og humanioras og samfunnsfagenes styrke skal bevares og videreutvikles i neste tiårsperiode - spesielt i en tid hvor samfunnets oppmerksomhet om mer teknologiske og medisinske fagområder er betydelige og økende.
