Forskningsrådet er særdeles viktig for UiO. Rådets aktiviteter og virkemidler utgjør en sentral komponent i våre fagmiljøers rammebetingelser, og er en viktig faktor i individuelle karriereløp for våre forskere og for UiO som institusjon. Innen noen fagområder er NFR de facto i en monopolsituasjon nasjonalt for ekstern finansiering.
Ikke minst betyr Forskningsrådet mye for hvordan UiO kan fylle sin rolle som europeisk ledende forskningsintensivt breddeuniversitet.
De globale samfunnsutfordringer rammer inn Forskningsrådets utkast til strategi for de kommende fire år. Det er naturlig, gitt den vektleggingen dette har fått i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). På flere punkter i beskrivelsen av målsetning og tematiske områder og beskrivelsen av de utfordringene Norge og verden står overfor kjenner vi også igjen LTP i Forskningsrådets strategi. Det er viktig for den forskningspolitiske forutsigbarhet.
Vi har likevel fem vesentlige problemstillinger hvor vi ønsker debatt og ikke minst en tydeliggjøring i endelig strategi.
- Grunnleggende forskning: Status og prioritering i Forskningsrådets strategi
- Forskningsrådets strategi har i innledningsteksten en klar og god referanse til forskningens søken etter innsikt som grunnleggende motivasjon og en verdi i seg selv. Kampen for respekt for kunnskap og forskningens uavhengighet og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner blir beskrevet som en kamp «vi ikke har råd til å tape». Dette perspektivet deler UiO fullt og helt. Med det som bakgrunn, ser UiO det som overraskende og uheldig at Forskningsrådets Strategiutkast gjennomgående behandler grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon i samme ordelag og under samme overskrift, som om det var samme sak. Skillet mellom virkemidler rettet inn mot grunnleggende forskning, anvendelsesorientert forskning og innovasjon trer ikke klart fram, og da blir det heller ikke lett å se hvordan det faktisk prioriteres. Virkemidler og prioriteringer som støtter opp under grunnleggende forskning får ingen selvstendig plass i strategien og det er ikke tydelig hvilke ambisjoner Forskningsrådet har på vegne av grunnleggende forskning i Norge og hvilke prioriteringer man ser for seg for å fremme grunnforskning de kommende fem år. Strategien får dermed ikke fram hvilke strategiske grep som skal tas for å vinne kampen for forskningens uavhengighet og integritet – fri kunnskapsutvikling, langsiktighet, kvalitet i forskningsinnsatsen – Eksempelvis sier strategien under overskriften «grensesprengende forskning og innovasjon», at «dedikerte virkemidler for fremragende, banebrytende forskning og radikal, dristig innovasjon kan dermed være nødvendig». Dette er langt fra forpliktende nok for et forskningssystem med høye vitenskapelige ambisjoner.
- Det viser også hvor utydelige prioriteringene blir når strategien ikke differensierer mellom innovasjon og grunnforskning. Forskningsrådet har i henhold til sine vedtekter paragraf 1 «…ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å dekke samfunnets behov for forskning ved å fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon.» Formålsparagrafen skiller altså mellom de tre ulike oppgavene. Dette er oppgaver som henger sammen, men målsetninger og virkemidler er forskjellige. Derfor er det problematisk at Forskningsrådets utkast til strategi blander dette sammen og er i all hovedsak rettet inn mot tematiske områder og innovasjon. UiO mener at Forskningsrådet først og fremst bør lage en strategi for forskning som mye tydeligere vektlegger og løfter fram betydningen av grunnforskning, forskningens kvalitet og dens behov for langsiktighet. Grunnforskning – herunder «grensesprengende forskning» - og innovasjon har ikke nødvendigvis samme formål. Den forskerinitierte grunnforskningen har en egenverdi, og dette bør komme tydelig frem i dokumentet. Langtidsplanen for forskning hadde den samme svakhet i og med at målet om fremragende forskning og utvikling av fagmiljøer av fremragende kvalitet ikke ble identifisert som en egen «søyle» i planen. Her har EU hatt en mye tydeligere og mer effektiv strategi for å sikre grunnleggende og grensesprengende forskning med sin «excellence pillar» i H2020 og nå en selvstendig plass i pillar 1, Excellence Science, i Horisont Europa. Forskningsrådet bør klart identifisere seg som et forskningsråd også for grunnforskning – ikke minst er dette viktig tatt i betraktning at Forskningsrådet i praksis er den eneste eksterne finansieringskilden for grunnforskning i Norge. Forskningsrådet bør derfor formulere et eget strategisk mål om å opprettholde og øke grunnforskningens andel av Forskningsrådets ressurser.
- Forskningsrådet har herunder medansvar for å bidra til å bygge gode forskningsmiljøer for grunnleggende forskning på lang sikt. Det ansvaret kommer ikke klart fram når Strategien gjennomgående blander sammen innsatsen for grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon og bruker helt klart størstedelen av Strategien til omtale av tematisk orientert forskning og innovasjon. Grunnforskning har liten plass i Forskningsrådets målbilde og omtale i teksten. For Forskningsrådet som Norges eneste forskningsråd er det særlig viktig at man forvalter betingelser for grunnleggende forskning på en god måte. For UiO er det avgjørende at Forskningsrådet organiserer nasjonale konkurransearenaer av høy kvalitet. Det bidrar til at våre fagmiljøer kan være i den internasjonale forskningsfronten og at UiO kan være et ledende europeisk universitet.
- Vi trenger et Forskningsråd som sikrer og tar ansvar for nasjonale konkurransearenaer for fremragende, forskerinitiert grunnforskning. Vi trenger en Forskningsrådsstrategi som er tydelig og forpliktende i bidraget til utviklingen av fagmiljøer av fremragende kvalitet.
- Forskning og utdanning
- Universitetsforskningen har en spesiell rolle i forskningssystemet i og med at universitetenes kjerneaktivitet omfatter både forskning og utdanning. Forskning og utdanning er ved universitetene uløselig knyttet sammen både faglig, organisatorisk og også økonomisk. For universitetene er koblingen mellom forskning og utdanning helt vesentlig, og en forutsetning for å kunne tilby forskningsbasert utdanning som bringer studentene i kontakt med kunnskapsfronten. En viktig kilde til innovasjon og samfunnsutvikling som springer ut fra grunnforskning er master- og ph.d.-kandidater som går ut i samfunns- og næringsliv med sin forskningskompetanse og forskningsbaserte kunnskap. Manglende prioritering av grunnleggende forskning har dermed direkte og langsiktige konsekvenser også for kvaliteten av de forskningsbaserte utdanningene.
- Forskningsrådets rolle i et velfungerende forskningssystem
- I utkast til strategi som er sendt på høring gis det inntrykk av at Forskningsrådet ønsker å innta en bredere rolle i samfunnet. Forskningsrådet beskriver seg selv ikke bare som en bevilgende myndighet, men har ambisjoner om å være en forsknings- og innovasjonsaktør, en synlig samfunnsaktør, en strategisk investor og en kunnskapsbasert rådgiver. Slik rollen som samfunnsaktør og rådgivningsfunksjonen er beskrevet signaliserer dette en meget vid og generell rolleforståelse. Det er uheldig og skaper uklarhet om hva Forskningsrådet ser som sine kjerneoppgaver og hvordan rollen fortolkes. Utkast til strategi har målformuleringer som ikke tydelig markerer Forskningsrådets kjerneoppgaver og rolle i et forskningssystem, men signaliserer en rolle som samfunnsreformator eller generell pådriver for endring og omstilling i økonomi og samfunn. UiO mener at Forskningsrådet bør ha en fokusert strategi som retter oppmerksomheten mot et forskningsråds kjerneoppgaver –hvordan forskningsrådet vil sikre, røkte og videreutvikle nasjonale konkurransearenaer for finansiering av forskning av høy kvalitet og forskningsbasert innovasjon. Her er det flere utfordringer som burde være i kjernen av det ansvaret Forskningsrådet har i forvalte ressurser til forskning og forskningsbasert innovasjon, på tvers av sektorgrenser og nasjonale grenser.
- Likeledes er det behov for å være tydelige på hva som er Forskningsrådets grenseflate overfor universitetene. Samhandling mellom Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene er viktig for å få til et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar i et forsknings- og innovasjonssystem, men har også en betinget rolle i styringssystemet for UH-sektoren gjennom finansieringsordningene. Omtalen av forskningsrådets rolleforståelse og arbeid med forskningskvalitet bør også signalisere klart rollefordelingen mellom Forskningsrådet og universitetene, og grensene som akademisk frihet og ansvar setter og hva som ikke faller inn under Forskningsrådets ansvarsområde, men er UH-institusjonens domene.
- For øvrig støtter vi helhjertet opp om Forskningsrådets klare ambisjon om være en tydelig, aktiv og kompetent aktør på EUs forsknings- og innovasjonspolitiske arenaer. Dette kommer til å bli en særdeles viktig rolle Forskningsrådet skal fylle de kommende fem årene.
- HUMSAM
- Som strategien påpeker ved å innlede med bærekraftsmålene, innebærer bærekraftig utvikling og et grønt skifte omfattende samfunnsendringer. Dette fordrer en sentral rolle for forskning innen HUMSAM (herunder humaniora, jus, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap og teologi) for å lykkes. HUMSAM bør derfor ha en sentral rolle i ordleggingen av samtlige strategiske områder, og ikke henvises til en sekundær rolle som påklistret ettertenksomhet, slik det nå fremstår eksempelvis under det tematiske området Hav.
- Strategiens manglende omtale av humaniora harmonerer ikke med regjeringens vedtatte politikk om oppfølging av Humaniora-meldingen, som eksplisitt forventer at humaniora bidrar i møtet med de store samfunnsutfordringene. Videre er den rettslige konteksten helt fraværende i strategien. Jussen har betydning ved at den setter grenser som utviklingen må skje innenfor. Strategien bør benytte anledningen som både LTP og Humaniora-meldingen gir til å løfte disse sentrale fagfeltene. Å løfte fram humaniora sammen med samfunnsvitenskap vil også være konsistent med det norske forskningspolitiske myndigheter har frontet overfor EU i utformingen av Horisont Europa.
- Perspektiver som bør forsterkes i strategien: Kjønnsperspektiver og forskningsetikk og –integritet.
- Strategien sier lite om kjønnsperspektivet. Under «Bærekraftig utvikling» nevnes det at «kjønnsperspektiver må integreres der det er relevant» - dette er vagt og lite forpliktende, og heller ikke koblet opp mot Forskningsrådets egen «Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon». Kjønnsperspektivet bør ikke være ad hoc, men integreres som en regel. Gevinstene og behovet for kjønnsbalanse bør presiseres gjennomgående i strategien.
- Begrepene «etikk» eller «etisk» forekommer overhodet ikke i dokumentet. Det er naturlig og forventet at forskningsetikk og –integritet med underliggende perspektiver omtales i en forskningsstrategi fra Norges forskningsråd anno 2020. Forskningsintegritet er både en helt sentral del av forskningskvalitet og en forutsetning for å kunne «vinne den kampen vi ikke har råd til å tape».
For øvrig har vi levert detaljerte kommentarer i nettskjemaet Forskningsrådet benyttet i høringen. Lenke kommer.
Tusen takk for stort engasjement i hele bredden av UiO i forbindelse med denne viktige høringen. Engasjementet reflekterer viktigheten!
