Vi må glede oss over vår store felles innsats denne våren: digital undervisning, alternative eksamensformer, klimahusåpning, digital internasjonal sommerskole, studenter som har bidratt i helsevesenet, stor korona-relatert forskningsaktivitet etc. Jeg mener vi har all grunn til å være stolte over hva vi har utrettet også i den vanskelige situasjonen vår verden befinner seg i.
Universitetet og samfunnet har vært gjennom mange og betydelige utfordringer og kriser. UiO skal også denne gangen gjøre alt vi kan for å bidra til at vi som samfunn kommer gjennom også pandemien på en god måte.
Forventningene for høsten er betydelige; ikke minst på studentenes vegne, og ikke minst til oss selv. Forskningen har blitt skadelidende mange steder, og må sikres så langt det er mulig i semesteret som kommer. Det er selve grunnlaget for hva vi er som universitet. Jeg håper og tror høsten blir mer normal enn våren.
Ikke alt vil returnere til pre-korona. Vi kommer også til høsten å måtte ta beslutninger basert på smittevernhensyn, kunnskapsdepartementets retningslinjer, og i samråd med helsemyndigheter og Oslo kommune. Vår innstilling vil fortsatt være «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig». Vi vil med tillit gi myndighet og ansvar til fakulteter og museer. UiO er på alle måter mangfoldig. Det må også prege hvordan vi jobber i disse pandemitider.
Så er det jo slik at det alltid er lærdom å hente. Vi må høste fruktene av det vi i den unormale våren har lært og investert i – kombinere universitetets tradisjoner med tilpasning og fornyelse. Mye har handlet om digitale løsninger, og selv om digitalisering ikke er et mål i seg selv, kan det ikke være tvil om at det er et redskap som kan benyttes langt mer aktivt og konstruktivt i årene som kommer. Det er åpenbart at det digitale er et redskap for å bidra til å møte klimakrisen. Ambisjonen om 10 % kutt i flyreiser er gjennom pandemien transformert fra en ambisiøs målsetning, til å bli et for forsiktig mål.
Store prosesser ligger foran oss i høsten og året. Ikke minst kommer tiden framover til å preges av regjeringens og stortingets arbeid med ny UH-lov, og med styring og finansiering av sektoren. Vi avsluttet semesterets debatt med en blogg som inviterer til en kunnskapsbasert dialog, og i forvissning om at samfunnet trenger et mangfold av institusjoner, som tilsammen dekker samfunnets behov; regionalt, nasjonalt og globalt. Vi skal kjempe for vår rolle.
UiO er Norges fremste brohode til den globale kunnskapsallmenningen og nasjonens klart høyest rangerte universitetet. Vår ambisjon er at UiO skal være blant de beste universitetene i Europa. Vi mener at det er i nasjonens interesse at vi ikke firer på den ambisjonen.
Vi går i ferie ikke bare med denne tydelige ambisjonen, men og i trygg forvissning om at vi skal fortsette å utvikle UiO gjennom et kollektivt fellesskap med de mange som har ansvar for ressursene og med våre kjære studenter. UiO blomstrer i en hverdag preget av dilemmaer, tautrekking, prioritering og vanskelige valg - med legitimt forventningspress fra stat, direktorater, arbeidsliv, allmenhet og interesseorganisasjoner. Vi har bygget landet siden 1811 og lever godt med den store interessen for hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Likevel, til syvende og sist må det være universitets folk i et «samfunn av lærde» som sikrer at vi er like relevante om 100 år. Derfor skal vi kjempe videre for at universitetsdemokratiet ikke svekkes verken gjennom ny UH-lov eller i det daglige arbeidet ved UiO.
Nyt de lyse og varme sommer-dagene og kveldene!
