I statsbudsjettforslaget for 2023 foreslår Regjeringen et kutt i de frivillige ESA-programmene fra dagens 160 til 45 millioner euro. Dette vil få store konsekvenser for utviklingen av norsk romrelatert høyteknologi og næringsliv. Det er kanskje en godt bevart hemmelighet, men Norsk romindustri er faktisk betydelig med en samlet årlig omsetning på 8 milliarder. I tillegg vil konsekvensene for norsk forskning bli betydelige.
Norge har vært fullt medlem i ESA siden 1987. Det har vært svært viktig for utvikling av høyteknologisk romindustri og for norsk forskning. Bidraget til ESA består av to deler, den obligatoriske kontingenten, som dekker grunnleggende aktiviteter og romforskningsprogrammet, og de frivillige programmene. De siste er først og fremst rettet mot industrien, men flere er også svært viktige for forskningen.
Hvert tredje år deklarerer medlemslandene hvor store midler de vil forplikte seg til å bidra med til nye prosjekter innen hvert program. De viktigste frivillige programmene er jordobservasjon, telekommunikasjon, satellittnavigasjon, bæreraketter, programmet for bemannet romfart, mikrogravitasjon og solsystemutforsking, samt en gruppe teknologiutviklingsprogrammer. I 2019 forpliktet Norge seg med 161 millioner euro til sammen til de frivillige programmene, noe som opprettholdt det tidligere nivået.
Regjeringen forslår nå å forplikte Norge med 45 millioner euro, hvorav 30 millioner vil være øremerket et teknologiprogram for å utvikle fremtidige norske havovervåkingssatellitter. Dermed gjenstår kun 15 millioner euro til ESAs øvrige frivillige programmer. De fleste av disse er rettet mot teknologiindustri, men flere bidrar også i stor grad til forskning. Det gjelder særlig jordobservasjonsprogrammet, teknologiprogrammet PRODEX og programmet for bemannet romfart, mikrogravitasjon og solsystemutforskning. To utvalgte eksempler fra Universitetet i Oslo viser hva som står på spill.
Den norske deltagelsen i jordobservasjonsprogrammet har muliggjort norsk forskning og overvåking av isbreer og permafrost (gjennom såkalte Climate Change Initiatives), som igjen gjør Norge til en viktig partner i klimaovervåking. Norge har hatt en viktig rolle i utviklingen av klimasatellittene «Harmony» som nå er vedtatt av ESA, men som for norsk anvendelse krever fortsatt norsk medlemskap i programmet.
Teknologiprogrammet PRODEX har muliggjort utviklingen av den norske georadaren Rimfax, som er om bord på NASAs Mars-rover Perseverance. Den videre driften av denne må stanses hvis Norge ikke fortsatt deltar vesentlig i programmet. Andre pågående aktiviteter ved CENSSS, vårt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon på Kjeller, Lillestrøm med flere industripartnere, f.eks. mulig deltagelse i en rover på månen, må også stanses.
Høsten 2023 starter Universitetet i Oslo et nytt teknologisk masterprogram i romsystemer for å utdanne kandidater for å tilrettelegge for vekst i norsk romindustri. En svekkelse av rammebetingelsene for utvikling i norsk romindustri og romforskningen vil selvsagt være uheldig for denne nysatsningen som vi gjør med egne midler og i samarbeid instituttene på Kjeller og relevant næringsliv.
Vi mener bidraget til ESAs frivillige programmer må opprettholdes på et nivå tilsvarende det vi har hatt de siste ti årene. Kuttene foreslått i forslaget til statsbudsjett vil få store konsekvenser for en rekke forskningsprogrammer som utnytter verdensrommet til å studere jorda og universet. Det vil være svært beklagelig.
