Fredag 17. februar samles norske forskere og studenter foran Stortinget for å rette søkelyset mot behovet for rask handling i klima- og miljøpolitikken. Dette skjer i forbindelse med at Scientist Rebellion Norway etablerer en lokal gruppe i Oslo.
Konklusjonene i et utall forskningsartikler de senere årene er ikke til å misforstå: Vi trenger transformativ endring dersom vi skal bremse naturtapet og effekten av de verste klimaendringene. Og endringen må komme raskt.
Samtidig erkjenner stadig flere at vi neppe når de globale klimamålene for 2030, og vi klarte ikke å levere på Aichi-målene for naturbevaring innen fristen i 2020. En ny, global naturavtale skal sikre 30 prosent vern av natur på land og til havs innen 2030, men få kjenner seg helt trygge på at det vil skje.
Universitetenes bidrag
Universitetene gjør sitt gjennom forskning og kunnskapsutvikling, og ved å utdanne studenter som skal kunne sette fagene sine inn i en større sammenheng og bidra til bærekraftig omstilling både nasjonalt og globalt.
Ved UiO har vi også ambisiøse mål for oss selv som organisasjon. Vi er på størrelse med en mellomstor norsk by. Da har det faktisk stor betydning hvordan vi tilrettelegger for klimavennlig adferd, forvalter bygninger og bruker innkjøpsmakt.
Mange av våre mer enn 70 tiltak knyttet til klima- og miljøstrategien handler om grønn drift. En god del av dette arbeidet ble startet lenge før strategien forelå. Det var ingen grunn til å vente, slik Scientist Rebellion Norway nå påpeker overfor norske myndigheter. Skal vi løse klima- og naturkrisen, må vi faktisk gjennomføre tiltak som monner, raskt. Selv om det blir krevende.
Stor faglig aktivitet og engasjement
Alle fakultetene ved Universitetet i Oslo har forskning relatert til klima, miljø og bærekraft, med engasjerte ansatte som driver aktiv forskningsformidling i våre egne og andres kanaler.
Vi bruker blant annet Klimahuset og vår nye formidlingsarena i sentrum, Domus Bibliotheca, hvor det arrangeres både paneldebatter, podkaster og dialogmøter.
Denne uken har noen av våre fagmiljøer vært aktive i forbindelse med Bærekraftkonferansen 2023 i Bergen. Deriblant forskningssenteret Include, som hadde et hybrid-arrangement på Blindern om hvordan kan vi få til redusert forbruk, og hvorvidt delingsløsninger, ombruk og gjenbruk handler om redusert forbruk eller bare er grønnvasking.
UiO inngikk dessuten nylig samarbeid med Norsk klimastiftelse. Formålet med samarbeidet er å bidra til økt produksjon og formidling av oppdatert og troverdig kunnskap som kan bidra til å øke farten på det grønne skiftet.
