Deltagelse og suksess i forsknings- og innovasjonsprogrammet kommer ikke av seg selv. Bak hver av de prosjekter som har fått støtte (og de som ikke har fått støtte), ligger knallhardt arbeid og intenst samarbeid fra våre forskere og støtteapparatet. Beslutningen om å slutte seg til rammeprogrammene fra norske myndigheters side er av helt avgjørende betydning for UiOs samarbeidsrelasjoner og nettverk både i og utenfor Europa. Se bare på den ulykkelige situasjon som forskning i Sveits og UK står i nå uten adgang til programmet. UiOs forskeres del i «Europaveven» er også helt avhengig av den innretning som rammeprogrammet får. For hver overgang fra et flerårig program til et annet er det kamp om å definere innhold og innretning for programmet. Hva slags forskning skal programmet støtte? Hvilke tema skal prioriteres? Hvor sterke føringer skal legges i å definere problemstillinger? Og ikke minst, hva skal være balansen mellom finansiering av grunnleggende forskning versus markedsnær forskning på forhåndsdefinerte tema.
Nå er vi der igjen, ved enda et veiskille: resultater fra den første delen av Horisont Europa skal evalueres. Dagens erfaringer skal tas med inn i siste halvdel av programmet. Arbeidet med fremtidens Rammeprogram for forskning og innovasjon begynner. Fortid, nåtid og framtid samles i en felles innspillsmulighet. Den muligheten griper vi – som UiO og som del av the Guild of European Research-Intensive Universities. Innspillene som kommer er med på å gi retning for debatten på vei mot neste Rammeprogram (RP10). Vi har klare meldinger – ikke minst er følgende fire hovedbudskap å finne på vår liste:
• Styrk den banebrytende fremragende forskningen i Europa
• Skap bedre balanse mellom forskning og innovasjon i Programmet
• Horisont Europa Søyle II trenger samarbeidsprosjekter på tvers av institusjoner og faggrenser som ikke er forventet å levere markedsklare produkter og som ikke opererer med urealistiske forventinger om “impact” på kort sikt
• Uten perspektiver og funn fra samfunnsvitenskap, jus og humaniora, og tverrfaglig prosjekter er vi ikke rustet til å bidra effektivt til å løse store samfunnsutfordringer
Fremragende vitenskap
Da the European Research Council (ERC) ble etablert og innlemmet i Rammeprogrammet i 2007 var det et vannskille for UiO og de grunnforskningsorienterte universitetene i Europa. Det åpnet seg helt nye muligheter for finansiering av banebrytende og nysgjerrighetsdrevet forskning. For UiOs forskere har dette betydd enormt mye: ca 75% av søknader og innvilgede prosjekter er ERC og andre prosjekter under søylen for fremragende vitenskap. ERC stod for rundt halvparten av midlene fra H2020 til UiO. Det har vært en dobling i antall ERC-prosjekter siden det forrige rammeprogrammet. UiO mottar nå like mye midler fra ERC som UiO gjorde totalt fra hele 7. rammeprogram. Sammenlignet med tilslagsprosenten i vårt nasjonale forskningsråds program for fremragende vitenskap lykkes UiOs forskere bedre i Horisont Europa.
Hver og en av ERC-tildelingene vet vi med stor sannsynlighet vil generere forskning som vil sette varige spor, og forskning som tør å gå nye veier. Pengene er selvfølgelig viktige, men ERC fordeler mer enn midler – det fordeler vitenskapelig reputasjon og setter standard for vurdering av forskning. Vi legger også merke til at mønstret i tildelingene fra ERC bekrefter UiOs sterke posisjon i humaniora og samfunnsvitenskapene. ERC har blitt modell for mange EU-medlemsland i hvordan vurdere og fordele forskningsmidler til forskningsfronten – høy risiko og men potensialet for å få mer igjen er høyere. Ikke minst må uavhengigheten til ERCs vitenskapelige råd sikres. Det er nøkkelen til suksess for ERC. I det hele tatt har dette vært en suksesshistorie og en uovertruffen måte å fremtidssikre forskningens bidrag til vår felles kunnskapsberedskap, vitenskapelig konkurransekraft og ikke minst gjøre det mer attraktivt for de beste talentene å satse på en forskerkarriere. Det samme gjelder også de veletablerte ordningene for mobilitet – Marie Sklodowska Curie Actions. Også her har UiOs miljøer gjort det bemerkelsesverdig bra. For bare noen få dager siden kom nyheten om at HF alene hadde fått hele ni prosjekter i denne delen av søylen for fremragende vitenskap. Det er på høyde med hva NTNU til sammen fikk i samme tildelingsrunde. MSCA har blitt en integrert del av karrierepolitikken og innsats for utvikling av sterke fagmiljøer. Vårt råd til Kommisjonen er her at praktiseringen av disse ordningene bør ta tak i de praktiske hindringene som fremdeles gjør det vanskelig å snakke om et europeisk forskningsområde med fri flyt av kunnskap. Neste rammeprogram vil gjøre en europeisk forskerkarriere mer attraktiv hvis noen av hindringene for mobilitet og karriereløp i Europa håndteres bedre – f eks bør det legges inn finansiering for et fjerde år i PhD-utdanningen for de PhD-programmene som har fireårige løp.
Flere perspektiver
For UiO er fremdeles ERC den største kilden til inntekter fra Rammeprogrammet. Nærmere 57% prosent av bevilgningen kommer herifra. Søyle II skal bidra til å løse store globale utfordringer og bidra til et konkurransedyktig næringsliv. Her ligger den største delen av Horisont Europas midler. UIOs forskere er også med i denne delen av programmet med 24 prosjekter, særlig innenfor helse, IKT og klyngen rettet mot humaniora og samfunnsvitenskaplige forskningsfelt. Dette har også tidligere preget UiOs engasjement i denne delen av rammeprogrammet. For framtidens forskningsfinansiering innenfor denne delen av programmet vil det være viktig å ha utlysninger som gjør det attraktivt for de fremste forskere å delta. Fremdeles savner vi at samfunnvitenskapene, jus og humaniora tas med i problemformulering som selvstendig berikende perspektiv i prosjekter finansiert under Søyle II. Klyngen for Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn må øke sin andel av budsjettet. For eksempel er det betenkelig å finansiere store prosjekt om kunstig intelligens eller overgang til en sirkulær/grønnere økonomi uten å også ha perspektiv på hvordan teknologiutvikling skjer innenfor en samfunnsmessig og demokratisk kontekst. I det hele tatt bør spørsmål om demokrati og samfunnsinstitusjonenes bærekraft i store omformingsprosesser bli en kjerne i deler av Søyle II – HumSamfeltet er mer enn «kakepynt» på andres prosjekter. Det bør være en integrert del av forskningen for de store globale samfunnsutfordringene.
Balanse
Søyle I har ikke klippekort til en fremtredende posisjon i rammeprogrammet. I overgangen til Horisont Europa tapte fremragende vitenskap deler av sin andel av det totale budsjettet, suksessen til tross. Mer enn halvparten av Horisont Europas midler går til utfordringsdrevne samarbeidsprosjekter. Hvordan denne delen av programmet er innrettet blir dermed helt sentralt for hele Rammeprogrammets orientering. Balansen mellom forskning og innovasjon kan bli forskjøvet på ulike måter. Eksellens-begrepet kan bli utvannet og innordnet kravet om at forskningen skal ha kort vei til kommersialisering. Som The Guild peker på, viser erfaringene fra Søyle II i Horisont Europa at forholdet mellom forskning og innovasjon må balanseres bedre. Hvis hensynet til teknologimodenhet blir dominerende («technology readiness level - TRL») vil Rammeprogrammet bli mer av et innovasjonsprogram enn et forskningsprogram. Vi trenger også en mer realistisk forståelse av forskningens «impact». Hvis denne forståelsen blir for trang og søkere avkreves urealistiske spesifiseringer av hva forskningsprosjekter kan oppnå på kort sikt, blir denne delen av Rammeprogrammet mindre interessant for Europas fremste forskere. De hyperkomplekse problemer som Europa står overfor fordrer samarbeidsprosjekter mellom ulike forskningsmiljøer uten krav til at de skal bedrive markedsnær forskning eller forskning som lett og på kort sikt kan omsettes til teknologiske løsninger eller til politikk og regelverk. Samarbeidsprosjekter med grunnforskningsorientering og på lavt TRL-nivå (1-2) kan på sikt være helt banebrytende for teknologiske nyvinninger og som bidrag til de systemendringer som er nødvendig for løse globale samfunnsutfordringer.
Missions
Nytt i Horisont Europa var det mye omtalte virkemidlet «missions» - store samfunnsutfordringer. Dette er i støpeskjeen også i en norsk variant for foreløpig to tematikker – bærekraftig fôr og et samfunnsoppdrag for å få barn og unge integrert i utdanning, samfunns- og arbeidsliv. De forløpige erfaringene i EU tilsier at det er et stykke vei å gå før dette er en fult ut fungerende tilførsel til rammeprogrammet. Forskningskomponenten må styrkes og klargjøres; finansiering av aktiviteter må ikke tas fra forskningsbudsjettet hvis ikke det går til forskning. For å få til det må det også være åpenhet i hvordan disse midlene fordeles og etter hvilke kriterier det foregår.
Rammeprogrammet i neste etappe
Horisont Europas tiltak for et Innovativt Europa er samlet under Søyle III. UiO har foreløpig ikke mange aktiviteter i denne delen av rammeprogrammet, hverken i det nyopprettede European Innovation Council (EIC) eller European Institute of Innovation and Techniology (EIT). Den rollen, spesielt EIC, skal ha for å fremme innovasjon i Europa kommer til å være del av diskusjonen fram mot det kommende Rammeprogrammet. Det føyer seg inn i samtalen og kampen om Rammeprogrammets framtidige innretning. Også i forskningspolitikken kan definisjonsmakten være helt avgjørende for faktiske utforming av tiltak. UiO skal fortsatt være del av et levende og krevende europeisk forskningslandskap. Det innebærer at vi også må være med å definere hva det idemessige grunnlaget for kommende finansieringsmuligheter skal være. Noen ganger er det faktisk sånn at det er «tanken som teller».
The Guilds innspill finner du her: Lessons learned and the way forward
