Universitetene må få gjøre mer for flyktninger

Debatten om akademisk boikott er hard ved norske universiteter. Samtidig er det lite oppmerksomhet knyttet til hva norske institusjoner konkret gjør for akademikere og studenter på flukt. Jeg mener vi kan og må gjøre mer. Også, når mulig, for akademikere og studenter i land i krig og konflikt. Ved UiO er vi akkurat nå helt konkret klare til å ta imot palestinske forskerkollegaer som ikke kommer seg ut av Gaza. Jeg etterlyser en sterkere politiske vilje for å få dette til.

Elisabeth Kolflaath Semprini og ektemannen John Kristian Thorsen med noen av elevene i Øst-Ukraina som fikk ny laptop fra UiO. Foto: Privat. Informasjon om studier, arbeidspraksis og ulike støtteordninger ved UiO for mennesker på flukt finner du her.

Ved Universitetet i Oslo setter vi av betydelige midler til den internasjonale Scholars at Risk ordningen som gir midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som av politiske årsaker, eller andre grunner som diskriminering, forvisning, sensur og krig, ikke kan utføre sitt arbeid ved egen institusjon. Da Taliban tok makten i Afghanistan økte vi antallet stipender fra fire til seks. Vi kunne gjort mer. Vi ønsket Ayesha Wolasmals initiativ for å ta imot afghanske kvinnelige studenter velkommen, men var avhengige av at staten ønsket å ta disse imot. Vi tilrettela for at fire kvinnelige afghanske akademikere plassert ulike steder i Norge kunne få arbeidsplasser sammen på UiO, uten å lykkes. Vi mente at flyktende ukrainske studenters bosetting i Norge måtte baseres på hvor de kunne få den utdanningen de ønsket - gjerne ved de sterkeste relevante fagmiljøene. Det har i liten grad blitt tilrettelagt for dette. Vi ønsker nå å ta imot palestinske forskere som ikke kommer ut av Gaza. Dette synes å strande på formelle rutiner rundt den praktiske person- og dokumentkontrollen, som i liten grad tar hensyn til den konkrete situasjonen ved grenseovergangen til Gaza.

Vi trenger en debatt om hvordan staten kan tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler kan bidra mer og bedre til studenter og ansatte på flukt. Her må vi evne å tenke både stort og konkret:

Vi må bidra til FNs mål om at 15 % av verdens flyktninger får tilgang til høyere utdanning. UiO prøver, og har tatt initiativ til en større internasjonal allianse som har som intensjon å bidra betydelig til utdanning i og nær konfliktområder.

Vi må bidra til at utdanninger holdes i gang i land under krig og konflikt, og også gjøre mer for å bidra til at utdanningssystemet bygges opp igjen når krigen/konflikten er over. Ved UiO samler ansatte inn gode brukte PCer og gjør dem tilgjengelige for ukrainske skoler og universiteter. Vi har videre startet arbeidet med tiltak som kan bidra til at høyere utdanningsinstitusjoner gjenoppbygges feks på Gazastripen og i Ukraina når den tid kommer.

Vi kan og må gjøre mer også for flyktende studenter og akademikere som kommer eller bør komme til Norge. UD og UDI må i så fall ha en tettere og mer systematisk dialog med norske læresteder. Ved UiO er vi akkurat nå klare til å ta imot våre palestinske forskerkollegaer som ikke kommer seg ut av Gaza. Vi trenger politisk hjelp for å få det til. Det er unødvendig å understreke at det haster.

Av Svein Stølen
Publisert 19. apr. 2024 16:36 - Sist endret 20. apr. 2024 11:47
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO