Om seminaret
I samarbeid med Senter for digitalt liv Norge, inviterer Partnerforum til et seminar om forskningspolitikk i Norge og Europa. Senteret er et eksempel på et tverrfaglig forskningssamarbeid og de deler av sine erfaringer på seminaret.
- Hvordan kan statlig finansiering bidra til effektiv tverrfaglig forskning på klimafeltet?
- Hva mener forskerne selv om sine muligheter til løse klimautfordringer?
- Er dagens forskningssystem rustet for fremtiden?
Seminaret består av tre deler
- Forskning og politikk i Europa: Hvordan påvirker Draghi-rapporten europeisk og norsk forskningspolitikk?
- Forskeren og samfunnet: Vi diskuterer enkeltforskerens og institusjonenes rolle med utgangspunkt i Gøteborgmanifestet og arbeid med bærekraftsuniversitet
- Et politisk prosjekt: Senter for Digitalt liv Norge er et ambisiøst eksempel på en målrettet forskningssatsing der bioteknologi, tverrfaglighet og politiske mål møtes. Hva kan vi lære av erfaringene fra dette arbeidet?
Opptak av seminaret
Program
12:00 Registrering og enkel servering
12:30 Velkommen ved seminarleder Ruth Astrid Sæter
- Draghi-rapporten: Forskning for europeisk konkurransekraft? Om rapportens påvirkning på europeisk og norsk forskningspolitikk. (PDF)
Per Koch, redaktør av Forskningspolitikk - Hva betyr det å være et bærekraftsuniversitet og hva er forskerens rolle der? (PDF)
Linn Dybdahl, seniorrådgiver ved NMBU - Gøteborgmanifestet – Den frie forskeren og lengselen etter noe annet PDF)
Ingvild Bergom Lunde, fri forsker
13:35 Digitalt liv Norge som case. Hva er Senter for Digitalt liv Norge (DLN), det snart 10 år gamle senteret som oppstod i forbindelse med en storslagen biotek-satsing fra Norges forskningsråd?
- Hva er Digitalt liv Norge? (PDF)
Ingrid Shields, seniorrådgiver ved i Senter for Digitalt liv Norge - Digitalt liv Norges rolle i å lære opp unge biotekforskere om deres samfunnsansvar. (PDF)
Anamika Chatterjee, seniorrådgiver Ansvarlig forskning og innovasjon (in English)
13:55-14.10 Pause
- Hvordan ble DLN til, og hvorfor er dette senteret et eksempel på tredjegenerasjons forskningspolitikk? Ved Elisabeth Gulbrandsen, tidligere ansatt i Forskningsrådet
- Ruth Astrid Sæter leder paneldiskusjon med innspill fra salen: Skal forskning redde verden, og vil forskerne det? Legger systemet godt nok til rette for dette? Eller? Delta i diskusjonen via SLIDO og koden #Partnerforum.
Innspill fra seminaret:
Råd/Spm fra deltakere til Panelet adressert til myndigheter og Partnerforum (PDF)
15:30 Slutt
Fri adgang for alle påmeldte.
Seminaret strømmes her
Om innlederne og deres foredrag
Seminaret ledes av Ruth Astrid Sæter. Hun er journalist med mange års erfaring fra dags- og ukepresse, som reporter, redigerer og redaktør. De siste årene har hun jobbet som kommunikasjonsrådgiver, og bruker i dag mesteparten av sin tid på oppdrag som møte- og debattleder. I den forbindelse har hun ledet både større og mindre arrangementer for en rekke offentlige virksomheter, som Klima- og miljødepartementet, Universitetet i Oslo, Forskningsrådet, Statens vegvesen mfl. Ruth Astrid har også ledet flere arrangementer for Partnerforum og kjenner vår målgruppe godt.
Per Koch er redaktør av Forskningspolitikk, et fagblad om forsknings- og innovasjonspolitikk som utgis av NIFU med støtte fra Forskningsrådet. Han har tidligere arbeidet i Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og STEP/NIFU STEP. Han har forsket på innovasjon i privat og offentlig sektor og deltatt i internasjonalt policy-arbeid, blant annet isamspill med UNESCO og OECD. I dag arbeider han blant annet med transformativ innovasjonspolitikk og bruk av fremtiden i policylæring og policy-utvikling.
Om foredraget: Draghi-rapporten har påvirket både den europeiske og norske forskningspolitikken i betydelig grad. Problemet er at den reflekterer en svært tradisjonell samfunnsøkonomisk forståelse av forskningens plass i samfunnet, der forskningen produserer og leverer kunnskap som samfunnet så kan gjøre bruk av. Løsningen blir derfor mer penger til forskerdrevet forskning og kommersialiseringstiltak. Dette er i strid med nyere transformativ innovasjonspolitikk, der man tar utgangspunkt i de store utfordringene vi står overfor og inkluderer tiltak for forskning og innovasjon i løsningene i den grad dette gir mening. En slik tilnærming gir også rom for refleksjoner om forskningens negative effekter på samfunnet.
Linn Meidell Dybdahl er seniorrådgiver for bærekraft ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun er også prosjektleder for det nyetablerte Senter for bærekraft i høyere utdanning. Dette nettverksbaserte senteret inviterer ansatte ved norske universiteter og høyskoler til å dele erfaringer og kunnskap om hvordan sektoren kan jobbe for å bidra til bærekraftig omstilling. Linn har dessutenvært medlem av Forskningspolitikks redaksjonsutvalg i flere år. Hennes faglige bakgrunn er innen kommunikasjon, entreprenørskap og innovasjon og hun har en spesiell interesse for prosesser som bidrar til systemendring.
Om foredraget: Hva betyr det å være et bærekraftsuniversitet og hva er forskerens rolle der? Høyere utdanning regnes som en avgjørende sektor for bærekraftig omstilling. Men om universiteter og høyskoler skal fungere som drivere for transformasjon, viser forskningen innen bærekraftig utdanning at disse institusjonene også må transformere seg selv. Hva betyr dette i praksis, og ikke minst, hva innebærer det for forskerne som jobber der?
Ingvild Bergom Lunde har en doktorgrad- og postdoktorperiode bak seg. Høsten 2023 skrev hun en kronikk med en rekke råd til hvordan stipendiater best kan forholde seg til maktspill, uformelle sanksjoner og intellektuell trakassering. Siden da har hun undervist og utviklet veilederkurs, vært leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge, og hun var på å grunnlegge Bevegelsen for et Fritt Akademia (Movement for a Free Academia). Sommeren 2024 bestemte hun seg for å ikke lenger være vitenskapelig ansatt i dagens institusjonelle akademia. Hun jobber for tiden deltid i administrasjonen ved Universitetet i Oslo mens hun finner sin egen vei som fri forsker.
Om foredraget: Forskere er ofte lidenskapelige idealister, drevet av en brennende iver etter å utforske det ukjente. Vi oppfordres til å tenke utenfor boksen, men møter raskt strenge regler og spisse albuer, noe som begrenser kreativiteten. Dette kan føre til at forskere reproduserer det etablerte systemet, forlater det i jakt på noe mer meningsfylt, eller tar opp kampen mot det. Enkelte forskerspirer lengter etter et akademia der de virkelig kan blomstre — et sted der idèene får rom til å utvikle seg, og der de kan se for seg en berikende karriere.
Som en reaksjon på en verden og et akademia i kriser ble Bevegelsen for et Fritt Akademia grunnlagt i Göteborg våren 2024. I forbindelse med grunnleggelsen ble Gøteborgmanifestet skrevet, et manifest som sår frø for ett omsorgsfullt alternativ til dagens akademia.
Elisabeth Gulbrandsen har en PhD (2019) fra Blekinge tekniska högskola. Hun har tidligere hatt stillinger ved universitetene i Göteborg og Luleå samt Norges forskningsråd. Hennes arbeidsfelt omhandler forskningens samfunnsmakt og samfunnsansvar. Forskningens oppgave er ikke lenger begrenset til å være leverandør av kunnskapsgrunnlag for bruk i utforming av politikk på andre samfunnssektorer. Forskningens suksess og gjennomslag gjør at den kan virke som de facto politikkutvikling. Dette krever at det utvikles nye ferdigheter og gode måter å ta samfunnsansvar på. Gulbrandsen publiserer jevnlig om tematikken i Forskningspolitikk.
Om foredraget: Kunnskaps- og teknologiutviklingen har vært eksplosiv de siste 100 årene, med tvilsomme effekter for klima, naturmangfold og ulikhet. Samtidig er det økende forventninger til at investeringer i høyere utdanning, forskning og innovasjon skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og oppfylle FNs bærekraftsmål. I den forskningspolitiske litteraturen finnes det tre rammefortellinger som begrunner og gir retning for forskningspolitikken. De forskningspolitiske analysene i den tredje rammen søker å løse opp motsetningen mellom store forventninger til forskningens bidrag og at forskningen samtidig selv er en del av problemet. I dette perspektivet utfordres forskningssystemet på grunnleggende måter og stilles overfor nye krav når det gjelder kunnskap, ferdigheter, ledelse og organisering.
Etter to evalueringer (2001 og 2011) med oppfordringer om å se nærmere på Forskningsrådet og sektorens rolle som en stadig mektigere samfunnsaktør, ba to av Rådets forskningsprogrammer, BIOTEK2021 og SAMANSVAR, forskningsmiljøene om hjelp. I 2016 ble den første piloten for eksperimentering og læring, Digitalt Liv Norge, etablert. Hvorfor var det disse to programmene som tok utfordringen? Hva inviterte de til og hva kan vi lære av eksperimentene?
Ingrid Shields er seniorrådgiver ved Senter for Digitalt liv Norge, og har bred kommunikasjonsfaglig erfaring fra ulike virksomheter.
Anamika Chatterjee is a Senior Advisor for Responsible Research and Innovation (RRI) at the Centre for Digital Life Norway (DLN). She has a background in biotechnology, a master’s in bioethics, and a PhD in RRI. Her work focuses on fostering stakeholder engagement across interdisciplinary research settings and encouraging reflection on the societal impacts of new and emerging technologies. At DLN, she supports collaborations that embed RRI principles into life science research. Her interests lie in ethics, responsibility, and data governance in life sciences research.
About her presentation: This talk will highlight how the Centre for Digital Life Norway (DLN) supports early career researchers in connecting their work to society. DLN was set up to explore how biotechnology can be more socially relevant, responsible, and accepted. The talk will focus on how DLN helps young researchers reflect on the impact of their work, build new skills, and take part in activities that go beyond the lab—such as science communication, responsible research, and industry internships. It will also share insights from these efforts, including what helps and hinders researchers in taking on this broader role.
Mer om dette temaet
- Les Draghi-rapporten på EUs nettsider
- Les om bevegelsen for et fritt akademia og Gøteborgsmanifestet
- Sjekk ut tidsskriftet Forskningspolitikk og les noen av Elisabeth Gulbrandsens bidrag
- Les om Digitalt liv Norge på deres nettsider, og den strategiske visjonen bak initiativet i denne rapporten: "Digital Life – Convergence for Innovation" (PDF)
Om Partnerforum
Partnerforum er eit samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlege verksemder. Vi er 27 partnarar som samarbeider om å lage arrangement om tema som er aktuelle for statsforvaltninga og det breie offentlege rommet. Partnerforum lagar årleg ca. 12 fellesarrangement samt eitt seminar for kvar partnar.
Partnerforum er oppteken av å styrka samarbeidet på tvers av sektorar og ynskjer fleire statlege partnarar. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, ynsker eller innspel til samarbeid.