Når alle sier de er for demokrati - hvorfor er det i ferd med å svekkes?

Også ledere som svekker frie medier, presser domstolene og endrer spillereglene for valg, bruker dette ordet om sitt eget styresett. Demokrati er blitt et løfte nesten alle gir, uavhengig av hvordan makten faktisk utøves.

Samtidig ser vi at stadig flere land beveger seg bort fra demokratiske spilleregler. Ofte skjer det ikke gjennom dramatiske kupp eller revolusjoner, men gradvis: gjennom små endringer som samlet sett flytter makt bort fra folket, mens lederne hevder at de nettopp beskytter demokratiet.

Det gjør demokrati både viktigere og vanskeligere å forstå. For hva må egentlig være på plass for at et samfunn skal styres av folket? Når er politisk lederskap legitimt, og når glir det over i maktkonsentrasjon? Og hvordan kan vi oppdage demokratisk tilbakegang før det er for sent?

Å studere demokrati handler ikke bare om politikk. Det handler om makt, ansvar og kontroll, og om hvordan samfunn organiseres, i staten, i institusjoner og i hverdagen.

Demokrati er under press

De siste årene har forskere sett en tydelig utvikling: flere land beveger seg bort fra demokratiske spilleregler. Prosessen er ofte gradvis. Det starter sjelden med at valg avlyses.

– Det handler ofte om små skritt først: svekket pressefrihet, mindre rom for akademia, press mot sivilsamfunnet. Når makt først er samlet, kommer de store inngrepene», forklarer Cathrine Holst, professor i filosofi ved UiO.

Økt polarisering, større ulikhet, autoritære strømninger, globale kriser og nye teknologier utfordrer demokratiske systemer. I krisetider høres argumentet igjen og igjen: Demokratiet er ineffektivt og går for sakte. Noen må ta kontroll raskt.

Å forstå disse mekanismene, og vite når alarmen faktisk bør gå, er ikke intuitivt. Det krever kunnskap, forskning og kritisk tenkning.

– Faren er enten å ikke reagere i tide, eller å rope «ulv» for ofte. Begge deler svekker demokratiet, sier Knutsen.

Hvorfor studere demokrati ved UiO?

Demokrati er relevant langt utover politikk alene. Når samfunnet skal løse store utfordringer som klimakrise, teknologiutvikling eller sikkerhet, handler det ikke bare om hva som skal gjøres, men hvordan. Tiltak bør forankres demokratisk, beslutninger bør være åpne og legitime, og ulike interesser bør balanseres. Dette fører også ofte til bedre løsninger. Derfor er kompetanse om demokratiske prosesser viktig i alt fra offentlig forvaltning og næringsliv til internasjonalt samarbeid, og ikke minst når komplekse problemer skal løses på en måte folk har tillit til.

Ved Universitetet i Oslo er demokrati ett av universitetets hovedsatsingsområder. Det betyr at studenter møter fagmiljøer som ligger helt i forskningsfronten, innen statsvitenskap, filosofi, og andre humaniora- og samfunnsfag.

Her underviser noen av de beste forskerne, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Samtidig er studiene brede og fleksible: Du kan kombinere fag, bygge tverrfaglig kompetanse og tilpasse utdanningen underveis.

– Studentene lærer grunnleggende kompetanse i analyse, tenkning og problemløsning, som kan spisses mot de fagfeltene de ønsker å jobbe innen. Det gir dem fleksibilitet, både i karriereskifte og i en verden i endring, sier Holst.

UiO ligger midt i Oslo, tett på politiske beslutningstakere, organisasjonsliv, medier og arbeidsliv. Det gir unike koblinger mellom studier, samfunn og jobbmuligheter.

Å studere demokrati er mer enn å studere fortiden. Det er å forstå samtiden, og være med på å forme fremtiden.

– Og kanskje viktigst av alt: I en tid hvor «alle» sier de jobber for demokratiet, trenger vi flere som faktisk vet hva det innebærer, sier Knutsen.

Interessert i forskningsnyheter?

• Les om nye funn og innsikt fra UiO på Forskningsnytt