HIS2010MV – Samers rettigheter i nord 1751-1852

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

1751 markerer et viktig skille i både norsk og samisk historie. Da inngikk Norge og Sverige en avtale som ga Danmark-Norge eierskap til territorier i Indre Finnmark (kommunene Karasjok, Kautokeino og øvre del av Tana). De som bodde i disse områdene, ble da dansk-norske statsborgere. Men denne grensetraktaten hadde et tillegg som har vært viktig for samer i ettertid - Lappekodisillen. Lappekodisillen anerkjente samer som en egen folkegruppe. Dessuten har Lappekodisillen blitt tolket som en viktig juridisk aksept av samiske rettigheter, særlig når det gjelder retten til å sikre at reindriften kunne drives på tvers av de nye landegrensene. Samtidig var området underlagt den dansk-norske staten og etter 1814 den norske staten. Dette skapte etter hvert konflikter. Hvem hadde rett på området, samer eller den norske staten?

I dette emnet ligger vekten på Finnmarks særstilling i samisk og norsk historie, og hvordan retten til land og vann har skapt konflikter i Nord-Norge. Emnet tar opp reindriftsamenes møte med jordfordeling og jordbruk, samt myndighetenes behov for fast bosetting i sikkerhetspolitisk øyemed. Emnet legger vekt på samers ulike næringsveier, handel (pomorhandelen) og forholdet mellom forskjellige folkegrupper i Finnmark.

Hva lærer du?

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten

  • kan redegjøre for hvordan Finnmark gradvis ble endel av det norske territorium
  • kan analysere årsaker til assimilering av samer og årsaker til at samer beholdt sine levemåter og språk
  • kjenner til ulike tolkninger av Lappekodisillens betydning og eierskap til Indre Finnmark
  • kjenner til hovedtrekk ved og endringer i samers ulike næringsveier, handelsvirksomhet og leveveier i perioden
  • kan forklare hvordan innvandring og handel mellom folkegrupper både foregikk fredelig og skapte konflikter
  • fremstiller kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte
  • kan lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
  • har kjennskap til hvordan man kan bruke språkmodeller (KI) kritisk som sparringspartner

Opptak til emnet

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 18.08.2026

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Vi anbefaler å ha avlagt minst 30 studiepoeng i humanistiske/samfunnsvitenskapelige fag.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgsprøve (multiple choice).

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 08:02:41

Fakta om emnet

Nivå
Bachelor
Studiepoeng
2.5
Undervisning
Vår og høst
Eksamen
Vår og høst
Undervisningsspråk
Norsk