HIS2123MV – Demokratiet i Athen

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Hvor kommer egentlig ideen om demokratiet fra? Athen i antikken var det første samfunnet som kalte seg selv demokratisk. Hvordan fungerte dette systemet i praksis, og hvordan begrunnet og opplevde athenerne sin egen styreform.

Gjennom studiet av kilder som utdrag fra filosofer som Platon og Aristoteles, historikere som Thukydid, samt dramatiske tekster, får vi et levende bilde av et samfunn der vanlige borgere fikk makt til å ta beslutninger. Hvorfor valgte athenerne denne formen for styre? Hvordan ble frihet, ansvar og fellesskap forstått og praktisert? Og hvilke grenser hadde demokratiet - hvem ble utelukket fra å delta?

Emnet gir en innføring i institusjoner som rådet, folkeforsamlingen og domstolene. Emnet inviterer også til å trekke linjer mellom antikkens Athen og dagens samfunn, og stiller spørsmålet om hva vi egentlig har arvet, og hva vi har forlatt fra de som først kalte seg selv et demokrati.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet skal studentene kunne:

  • redegjøre for institusjonene i det athenske demokratiet, som folkeforsamlingen, rådet og embetene.
  • ha kjennskap til politisk praksis i Athen artet seg, både gjennom taler, debatt, deltakelse og ritualer.
  • tolke og bruke antikke primærkilder - som filosofer, historikere og tragedieforfattere - til å forstå politiske og kulturelle prosesser.
  • reflektere over hvordan demokrati som styreform ble begrunnet og opplevd av athenerne selv.
  • gjenkjenne hvordan forestillinger fra antikken har preget senere politisk tenkning og fortsatt setter spor i moderne demokratiske systemer.
  • fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte.
  • lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig.
  • ha kjennskap til hvordan man kan bruke språkmodeller (KI) kritisk som sparringspartner.

Opptak til emnet

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 18.08.2026

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Vi anbefaler å ha avlagt minst 30 studiepoeng i humanistiske/samfunnsvitenskapelige fag.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgsprøve (multiple choice).

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 16. okt. 2026 13:05:17

Fakta om emnet

Nivå
Bachelor
Studiepoeng
2.5
Undervisning
Vår og høst
Eksamen
Vår og høst
Undervisningsspråk
Norsk