Dette emnet er nedlagt

HIS2153 – Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

I tiden 1500-1800 utviklet det seg i store deler av Europa en ny samfunnsform preget av en offensiv statsmakt og aktive elitegrupper. Emnet tar for seg statsutviklingen i de europeiske landene fra slutten av seinmiddelalderen og gjennom tidlig nytid. Det blir særlig lagt vekt på framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Hvordan og hvorfor gjorde denne makten seg gjeldende? Motkreftene og medkreftene vil også bli belyst, særlig i form av adelige riksråd, stenderforsamlinger og parlament. Det vil bli satt fokus på hvem som svingte seg opp til eliteposisjoner, hvilke elitenettverk som hevdet seg, og hvem som tapte i maktkampene. Hvilke likhetstrekk mellom landene kan vi finne i denne utviklingen, og hvilke forskjeller gjorde seg gjeldende? Slik vil det også bli mulig å komme på sporet av hvordan ulike statsformer virket inn på samfunnsutviklingen i de enkelte land. De store statsdannelsene i disse 300 åra omfattet vidt utstrakte territorier og land med ulike tradisjoner og identiteter. I hvilken grad kom noen land og identiteter til å dominere over de andre? Fantes det også innad i Europa koloniliknende tilstander?

Hva lærer du?

  • Skaffe deg kunnskap om hovedtrekkene i europeisk politisk historie når det gjelder utviklingen av stats- og fyrstemakten.
  • Skaffe deg kunnskap om hvordan fyrstenes forhold til elitegruppene virket inn på statsutviklingen og på forholdet mellom disse elitegruppene og den øvrige befolkningen.
  • Skaffe deg innsikt i likhetstrekk og forskjeller i utviklingen av stats-, fyrste- og elitemakten i ulike land (de større landene samt Norden).
  • Opparbeide evnen til å bearbeide stoffet i omfattende og sammensatte framstillinger (pensum), slik at du forstår det og bruker det til ditt formål.
  • Analysere stoffet ved å bryte den europeiske historien ned i deler og forstå årsakssammenhenger (f. eks. i forholdet konge-parlament i England på 1600-tallet).
  • Syntetisere stoffet ved kreativt å sette deler sammen i en sammenheng/struktur som ikke umiddelbart framgår av pensum (f. eks.: Hvorfor ble kongen i Danmark-Norge mer eneveldig enn kongen i Frankrike?).
  • Utvikle evnen til å vurdere verdien av et materiale for et gitt formål, dvs. å bruke det som er relevant i din kunnskap og innsikt til å drøfte et historisk problem uten å trekke inn stoff og data som ikke kaster lys over dette problemet.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Emnet har 25 plasser.

Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak på emnet.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

10 studiepoeng mot HIS4153 - Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800.

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).

Obligatorisk muntlig aktivitet: I undervisningen er det lagt inn en obligatorisk muntlig aktivitet.

Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalfiseringsoppgaven finnes her.

Den muntlige aktiviteten og kvalfiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester.
Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.

Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.

Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.


Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Emne tilbys uregelmessig

Eksamen

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet tilbys uregelmessig.