HIS2180MV – Landsloven – en forløper for rettsstaten?

Med landsloven av 1274 fikk Norge et riksdekkende lovverk som erstattet de regionale lovverkene for Gulatinget, Frostatinget, Borgartinget og Eidsivatinget. Norge var ett av de første kongerikene i Europa som fikk en landslov, og loven regnes som et høydepunkt i det som er blitt kalt den norske storhetstiden i høymiddelalderen.

Men hvordan skal landsloven tolkes, og hvilket samfunn ble den til i? I forbindelse med 750-årsjubileet for landsloven i 2024 ble dette spørsmålet mye diskutert. Kan Magnus Lagabøtes landslov sees som en forløper for den moderne rettsstaten ved at kongen tok ansvaret for at ordnede forhold skulle råde i landet? Eller kan landsloven sees som et kongelig forsøk på å sentralisere et samfunn der undersåttene allerede var vant til å løse konflikter seg imellom lokalt?

Dette emnet gir deg kunnskap om Magnus Lagabøtes landslov og innsikt i fagdebatter om lov, orden og samfunn. Du vil lese sentrale forskningsbidrag og kilder fra høymiddelalderen, og selv diskutere hvordan landsloven og samfunnet den ble til i kan tolkes. Underveis spør vi også hva det betyr å bruke et moderne begrep som «rettsstat» om middelalderen, og hva middelalderen kan si oss om lov og orden i dag.

Etter fullført emne skal studenten kunne:

• Gjøre rede for hovedtrekkene i Magnus Lagabøtes landslov og for det norske samfunnet på 1200-tallet
• Drøfte hvordan lover både kan bidra til et rettsbasert samfunn og fungere som redskap for sentralisering
• Sammenlikne ulike historikeres syn på landsloven og dens samfunn, og diskutere hvorfor så ulike syn kan sameksistere
• Granske lover og andre kilder og bruke dem til å reflektere over ulike tolkninger av fortiden
• Diskutere om og hvordan landsloven kan forstås som en forløper for rettsstaten, og hva slike begreper gjør med måten vi leser middelalderen på

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 15. januar for vårsemesteret og 15. august for høstsemesteret.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.