HIS2200MV – Norges vei til rikdom 1814-1940

Var Norge et fattig land før oljealderen? Nei, hevder flere historikere. Hva bygger de denne påstanden på? Hvordan utviklet norsk økonomi seg fra 1814 til 1940?

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 og gikk inn i union med Sverige, var utgangspunktet krevende. Med begrensede naturgitte forutsetninger, bare rundt tre prosent dyrkbar jord, lite kapital og svak industri, kunne landet havnet i Europas økonomiske randsoner. Det skjedde ikke. Men det var ikke fordi Norge ikke møtte kriser. En dyp krise kom etter napoleonskrigene, i det nye Norges første fase, og flere kriser fulgte senere, Likevel gikk levestandarden til nordmenn opp. Hvordan kunne det skje?

Gjennom 1800-tallet hadde Norge flere kraftfulle, førindustrille eksportnæringer, som ga inntekter og bidro til en utadvendt økonomi. Etter hvert kom industrien til, skjønt relativt gradvis. Samtidig vokste staten frem som en viktig støttespiller og tilrettelegger. Grunnloven av 1814 etablerte nye politiske rammer, og utover århundret utviklet Stortinget og regjeringen en politikk for handel, infrastruktur og næringsutvikling. Hvilken betydning hadde det?

Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 fikk Norge full kontroll over egen utenrikspolitikk og handelspolitikk. Dette påvirket tollpolitikk, pengepolitikk og statens rolle i økonomien, men uten at staten hadde verken oversikt eller kontroll. Etter første verdenskrigs høykonjunktur fulgte bankkriser, deflasjonspolitikk og arbeidsledighet. Den internasjonale økonomiske krisen på 1930-tallet rammet også Norge hardt. Men hvor harde var egentlig trettiårene, og hvilken rolle tok staten gjennom kriseårene?

Målet med emnet er å gi innsikt i hvilke forhold som gjorde at Norge ikke kan sies å ha vært en fattig nasjon og hvilke næringer som skapte økonomisk vekst i Norge fra 1814 til 1940.

Etter å ha fullført emnet skal studentene kunne:

• redegjøre for hovedtrekk i norsk økonomisk utvikling fra 1814 til 1940
• forklare hvilke næringer som var viktigst i norsk økonomi i perioden
• analysere statens rolle i utviklingen av norsk økonomi, før og etter 1905
• reflektere over sammenhengen mellom naturressurser, internasjonal handel og politiske beslutninger
• gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av økonomiske kriser i mellomkrigstiden
• fremstille komplekse økonomiske og historiske sammenhenger skriftlig på en presis og strukturert måte
• lese kritisk, bruke og tolke historiske kilder og statistisk materiale
• ha kjennskap til hvordan språkmodeller (KI) kan brukes kritisk som faglig støtte og sparringspartner

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 18.08.2026

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.