HIS2202MV – Råvarelandet Norge. Gruvedrift i en global kontekst 1650-1940

Mange land med økonomier basert på råvareindustrier har historisk sett hatt svak økonomisk utvikling. Dette har utledet teorien om en ressursforbannelse (resource curse). Argumentet er at rike forekomster av naturressurser kan hemme økonomisk vekst, svekke institusjoner og bidra til konflikter og korrupsjon.

Norge og et knippe andre land er unntak. Hvorfor det?

Emnet gir en oversikt over de mest sentrale råvarebaserte næringene i Norge før oljealderen, med en fordypning i utvinningen av metaller og mineraler fra 1650 til 1940. Hvorfor og hvordan etablerte man gruver fra midten av 1600-tallet? Hvilke konsekvenser fikk gruvedriften lokalt og nasjonalt? Hvordan har metaller og mineraler bidratt til bred og langvarig økonomisk vekst i Norge?

Norges erfaringer settes i perspektiv gjennom sammenlikninger med andre ressursbaserte økonomier. Slike sammenlikninger gir innsikt i hvorfor naturressurser kan hemme utvikling i noen land, men bidra til økonomisk utvikling og innovasjon i andre. Sentrale temaer som undersøkes er betydningen av institusjoner, demokrati, utdanning, teknologisk kompetanse og koblinger mellom naturressursnæringer og andre deler av økonomien.

De norske gruvene, eller bergverksdriften, var en del av en global verdikjede. Gruver på avsidesliggende steder i Norge var ikke isolerte utposter, men integrerte komponenter i et globalt handelssystem. Metaller og mineraler fra Skandinavia var blant annet knyttet til den innbringende handelen i Asia og den transatlantiske slaveøkonomien. Hvilken betydning fikk det (for Norges økonomi)?

Målet med emnet er å gi en forståelse av hvordan mineraler og metaller påvirket økonomisk utvikling i Norge i fra 1650 til 1940 - og hva denne historien kan fortelle oss om forholdet mellom naturressurser, økonomi og samfunn.

Etter å ha fullført emnet skal du kunne:

• forklare og kritisk vurdere sentrale forklaringer i litteraturen om «resource curse» og alternative perspektiver på ressursbasert utvikling

• analysere gruvedrift og naturressurser i et økonomisk-historisk perspektiv, med vekt på institusjoner, reguleringer, politiske systemer, teknologi og fordeling

• sammenlikne hvordan naturressurser har virket inn på økonomisk utvikling i ulike land/regioner (Norge og Chile), og diskutere styrker og svakheter ved slike sammenlikninger

• gjøre rede for hvordan globale verdikjeder, handelssystemer og multinasjonale aktører påvirker hvem som får gevinster og hvem som bærer kostnader ved ressursutvinning

• anvende faglige begreper og eksempler fra pensum til å diskutere spørsmål knyttet til naturressurser og gruvedrift

• lese kritisk, bruke og tolke historiske kilder

• ha kjennskap til hvordan språkmodeller (KI) kan brukes kritisk som faglig støtte og sparringspartner

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 18.08.2026

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.