HIS2212MV – Krig i fred. Europa 1917-1923

Første verdenskrig tok ikke slutt på samme tidspunkt over hele Europa. Emnet utfordrer forestillingen om et tydelig skille mellom krig og fred i 1918 og undersøker hva som førte til utstrakt vold og konflikt i deler av Sentral- og Øst-Europa fra 1917 til 1923.

Den russiske revolusjonen i 1917 og borgerkrigen (1918-1922) står helt sentralt for å forstå voldens utvikling og omfang. Emnet gir innsikt i på hvilken måte revolusjonen fikk virkninger langt utenfor Russland.

De fleste land som var herjet av vold og uro, sto på den tapende siden i første verdenskrig. Hvilke sammenhenger finner historikerne mellom krigserfaringene og fremveksten av vold?

Et særtrekk ved volden var at den ofte var utført av paramilitære, det vil si organiserte, militærlignende grupper som opererte utenfor statens regulære militære styrker, ofte med politiske eller ideologiske mål. Hvem var disse og hvorfor sluttet så mange seg til paramilitære grupper?

Gjennom eksempler fra Ukraina, Østerrike, Ungarn, Tyskland, Italia og Finland er målet med emnet å gi innsikt i volden som utfoldet seg etter første verdenskrig og at det langt fra var fred i Europa da fredsavtalen ble forhandlet frem i Versailles.

• Gjøre rede for politisk vold, revolusjon og væpnede konflikter i Europa i perioden 1917-1923

• forklare hvorfor overgangen fra første verdenskrig til fred fikk svært ulike forløp i forskjellige deler av Europa

• gjøre rede for den russiske revolusjonen og borgerkrigen og forklare hvordan disse påvirket utviklingen utenfor Russland

• forklare sammenhenger mellom erfaringene fra første verdenskrig og den politiske og paramilitære volden i etterkrigstiden

• gjøre rede for fremveksten av paramilitære grupper og diskutere hvem som sluttet seg til dem og hvorfor

• sammenligne utviklingen i Ukraina, Østerrike, Ungarn, Tyskland, Italia og Finland

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 15. januar for vårsemesteret og 15. august for høstsemesteret.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.