Dette emnet er nedlagt

HIS2331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002

Kort om emnet

Det moderne historiefaget oppsto for omtrent 200 år siden. Emnet skal gi en innføring i historievitenskapens utvikling i de vestlige samfunn i disse årene.

Gjennom et historisk studium av faget selv, kalt historiografi, ønsker vi å få svar på en rekke spørsmål: Hva er historie, hva bør og skal faget inneholde? Hvorfor skal en beskjeftige seg med historie? Hvordan bør historie studeres og hvem er det som holder på med historie? Historiens historie inneholder derfor vitenskapshistoriske elementer: Sikter historikerne mot kunnskap om enkeltfenomener, som i den såkalte historismen på 1800-tallet, eller har de et mer generaliserende siktemål, som samfunnsvitenskapelig orienterte historikere på 1900-tallet? Hvem skrev historikerne for, nasjonen, klassen, sannheten? Hvordan foregikk profesjonaliseringen av historiefaget, og hvilke konsekvenser hadde den?

Emnet vil dekke norsk historieforskning, delvis de andre nordiske land og de toneangivende land innen historiefaget, som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Det vil derfor gi innsikt i de enkelte lands allmenne historie, men særlig i temaer som nasjonalisme, idéhistorie og sosialhistorie.

Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:

Hva lærer du?

Studentene skal gjennom studiet skaffe seg grunnleggende kjennskap til historiefagets historie i den perioden det har vært et vitenskapelig og profesjonelt studium, det vil si de siste 200 årene. De skal bli kjent med historieforskningens skiftende relevans (hvorfor skrives historie?), og hvordan det teoretiske og metodiske grunnlag for historien har utviklet seg.

Studentene skal altså gjennom kurset erverve seg grunnleggende kunnskaper i humanistisk vitenskapshistorie og innsikt i dannelsen av en akademisk profesjon. I tillegg skal de utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk skriving.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).

Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av faglærer og bedømmes med bokstavkarakter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Ikke avklart

Eksamen

Ikke avklart

Undervisningsspråk

Norsk