Dette emnet er nedlagt

HIS4138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i høymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er vårt emne. Domkirken, kongsgården og rådhuset var i større byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig påvirket hverandre og til sammen preget forståelser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa med hovedvekt på Frankrike, England, Italia og Norge. Vi vil besøke middelalderlevninger i Oslo (Middelalderbyen og Akershus slott). Emnet har komparative sideblikk til ikke-europeiske kulturer.

Vi skal følge utviklinga fra førstatlige krigersamfunn via selvstendig organiserte bysamfunn til statssamfunn. Disse politiske endringene gjenspeiles i mentalitetsendringer. Krigermentaliteten tilhørte mennesker som måtte beskytte seg i et samfunn uten stat, og preges av spenning mellom ærens aggressive ”ikke tråkk på meg”, og ønsket om å leve i fred.

I hvilken grad og på hvilken måte har de middelalderlige kulturtradisjonene skapt forutsetninger for holdninger, verdier og forståelser i dagens vestlige kultur? I Italia hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne røttene til et moderne demokrati? Hoffene ble sentra for en skriftbasert statsadministrasjon. Tenker og resonnerer skriftkyndige på en annen og mer ”moderne” måte enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en høvisk kultur. I pensum legges vekt på den nye forståelsen av kjærlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram.

Eliten i middelaldersamfunnet hadde internalisert flere kulturtradisjoner, og kunne aktivisere dem alt atter hvem han eller hun snakket med eller hvor de var. Dette er sosiale mekanismer som finnes også i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?

Hva lærer du?

Det viktigste er å oppnå innsikt i mangfoldet av middelalderske kulturtradisjoner, og hvordan disse gjensidig påvirket hverandre. Fokus vil være på middelaldermenneskenes mentaliteter innenfor disse tradisjonene.

Metodisk vil det bli lagt vekt på en forståelse av hva en mentalitethistorisk tilnærming innebærer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.

Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak på masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Overlapper 10 studipoeng med HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt)

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt). På semestersiden til HIS2138 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.

Eksamen

Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Vår 2010

Høst 2008

Vår 2007

Eksamen

Vår 2009

Vår 2008

Vår 2007

Undervisningsspråk

Norsk