Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Kirke, stat og borgerskap skapte i høymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner. Domkirken, hoffet og rådhuset var i større byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig påvirket hverandre og til sammen preget forståelser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Viktige røtter til moderne vesteuropeisk kultur og mentalitet er å finne i middelalderkulturen.

Kirken skapte i middelalderen en sterk organisasjon uavhengig av staten med stor makt til å indoktrinere og prege lekfolk. Gjennom et nettverk av sognekirker og sogneprester nådde kirken fram til alle mennesker i kristenheten, og målet var å sørge for at hver enkelt hadde den rette tro. Lyktes den i dette? En hovedvekt vil bli lagt på klostervesenet som er den mest eksotiske siden av middelalderkirken. Hvilke verdier lå bak klostervesenet? Europas første universiteter var skapt av kirken, den første vitenskapen var teologien og de første intellektuelle var geistlige. Hvilken betydning fikk det for middelaldersamfunnet og for den seinere vesteuropeiske intellektuelle tradisjonen at den hadde sitt opphav i en organisasjon uavhengig av staten? Kirken ga nye normer for forholdet mellom kjønnene. Mens ekteskapet tidligere baserte seg på kontrakter mellom to familier, skulle nå kvinnens og mannens eget samtykke skape et gyldig og uoppløselig ekteskap. Fikk det nye ekteskapet gjennomslag? Hvilke følger fikk dette for synet på kvinners og menns kjønnsroller og seksualitet?

Statsmakten skapte i løpet av middelalderen og tidlig nytid et samfunn som langt på vei var pasifisert med et statlig voldsmonopol. Hvilke følger fikk dette for den enkeltes mentalitet? Holdninger til vold endret seg. Økende bruk av skrift ble fremmet av både stat og kirke. Overgangen fra muntlig til skriftlig fikk dyptgripende virkninger for religiøs forkynnelse så vel som oppbygginga av store organisasjoner som stat og kirke. Tenker og resonnerer skriftkyndige på en annen måte enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en ny, høvisk kultur. I pensum legges særlig vekt på den nye forståelsen av kjærlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram, og etter hvert spredte seg nedover til lavere sosiale lag. Korstogene kan betraktes som kirkens forsøk på å styre og vinne kontroll over den tradisjonelle krigermentaliteten i samarbeid og konkurranse med den framvoksende statsmakta. Gjennom korstogene møtte vesteuropeerne en annen høykultur, hvor ulike var kulturtradisjoner og mentaliteter i de to områdene?

Arven fra den borgerlige middelalderkulturen har mange ment å finne først og fremst på det administrativ-politiske området. I Italia og andre deler av Europa hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. Det skapte særegne maktforhold og institusjoner. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne røttene til et moderne demokrati? Til et moderne byråkrati som fungerer etter upersonlige, forutsigbare regler?

Denne sammensatte middelalderkulturen skapte komplekse mennesker som hadde internalisert flere til dels motstridende normsystemer. Dette er sosiale mekanismer som finnes også i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?

Pensum fokuserer på Vest-Europa.

Hva lærer du?

I løpet av studiet så lærer du å:

  • skaffe deg bred kunnskap om, og ulike oppfatninger av, verdslig og geistlig kultur i vest-Europeisk middelalder
  • opparbeide deg innsikt i kultur- og mentalitshistoriske perspektiver og metode
  • Øve opp din evne til resepsjonshistorisk forståelse og problematisering
  • Forholde deg aktivt og kritisk til pensum og å utvikle din evne til akademisk arbeid gjennom skriftlige og muntlige framlegg

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Det forventes at studentene har forkunnskap tilsvarende oversiktsemner i eldre norsk og europeisk historie på 1000-nivå.

Overlappende emner

Emnet vil inngå i 80-grupper i historie på BA-nivå.

Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

HIS2138 og HIS2139 opprettholdes som overgangsordning kun for studenter som må ha dette emnet i graden sin.

Undervisning

Undervisningen gis i form av seminargrupper over 24 dobbelttimer.

Obligatorisk oppmøte: Det er obligatorisk oppmøte på 16 av 24 undervisningsganger. Du mister plassen på emnet dersom du ikke oppfyller dette, dvs at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.


På 2000-nivå er det obligatorisk oppmøte første undervisningsgang.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

HIS2130 vurderes med en 4 timers skoleeksamen og muntlig eksamen, som hver teller 50%.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes en sensor, samt en bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Sensuren kunngjøres den datoen som ligger under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb. Kandidaten kan be om begrunnelse for karakteren. Dette må skje innen en uke etter kunngjøringsdato ved å sende en e-post til historie-student@iakh.uio.no. Kandidaten må oppgi både tlf.nr. og e-postadresse som han/hun kan nås på.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Emnet vil bli evaluert i henhold til HFs rutiner for kvalitetssikring.

Periodiske emnerapporter

Fakta om emnet

Studiepoeng
20
Nivå
Bachelor
Undervisning
Vår 2010
Eksamen
Vår 2010
Undervisningsspråk
Norsk