Dette emnet er nedlagt

HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet skal legges ned. HIS2138 og HIS2139 – Den religiøse middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt) er slått sammen til et 20 poengsemne - HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt). Det vil bli anledning til å ta dette emnet også høsten 2008 som en overgangsordning for studenter som trenger emnet i planen sin. Studentene i HIS2138 får anledning til å levere en egen kvalifiseringsoppgave og følge undervisningen i HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt).


Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i høymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er vårt emne. Domkirken, kongsgården og rådhuset var i større byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig påvirket hverandre og til sammen preget forståelser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Dette emnet (HIS 2138) vil ta opp de verdslige kulturtradisjonene knyttet til lokal krigeradel, hoff og byborgerskap. Den kirkelige kulturen vil bli tatt opp i et eget emne ”Mellom kloster og katedral” (HIS 2139).

Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa. Vi vil besøke middelalderlevninger i Oslo (Middelalderbyen og Akershus slott). Emnet har komparative sideblikk til ikke-europeiske kulturer.

Vi skal følge utviklinga fra førstatlige krigersamfunn i tidlig middelalder til statssamfunn i høy- og seinmiddelalder. Disse politiske endringene gjenspeiles i mentalitetsendringer. Krigermentaliteten tilhørte mennesker som måtte beskytte seg i et samfunn uten stat, og preges av spenning mellom ærens aggressive ”ikke tråkk på meg”, og ønsket om å leve i fred. Statssamfunnet skapte rammebetingelser for mennesker som i større grad ”distingverte” seg gjennom fredelige, kulturelle ferdigheter, i dette emnet vil skiftkunnskap og høvisk kjærlighet bli brukt som eksempler. Korstogene var kirkens forsøk på å styre og vinne kontroll over den tradisjonelle krigermentaliteten.

I hvilken grad og på hvilken måte har de middelalderlige kulturtradisjonene skapt forutsetninger for holdninger, verdier og forståelser i dagens vestlige kultur? I Italia hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne røttene til et moderne demokrati? Hoffene ble sentra for en skriftbasert statsadministrasjon. Tenker og resonnerer skriftkyndige på en annen og mer ”moderne” måte enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en høvisk kultur, den nye forståelsen av kjærlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram preget vestlige holdninger i de følgende århundrene.

Eliten i middelaldersamfunnet hadde internalisert flere kulturtradisjoner, og kunne aktivisere dem alt atter hvem han eller hun snakket med eller hvor de var. Dette er sosiale mekanismer som finnes også i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?


Det anbefales å ta dette emnet samtidig med emnet HIS2139 – Den religiøse middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt), da de to kompletterer hverandre, og samme type kultur- og mentalitetshistoriske problemstillinger tas opp.

Hva lærer du?

Det viktigste er å oppnå innsikt i mangfoldet av middelalderske kulturtradisjoner, og hvordan disse gjensidig påvirket hverandre. Fokus vil være på middelaldermenneskenes mentaliteter innenfor disse tradisjonene.

Metodisk vil det bli lagt vekt på en forståelse av hva en mentalitethistorisk tilnærming innebærer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.

Videre bør studentene utvikle analytisk evne og selvstendig tenkning. Studentene skal kunne formidle sin kunnskap både muntlig og skriftlig. Gjennom oppgaveskriving skal studentene lære å fremstille kompliserte forhold på en presis og forståelig måte.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Det forventes at studentene har kjennskap til eldre historie. Emnet er en fordypning i middelalderhistorie og det vil ikke bli lagt vekt på oversiktspensum, da dette forutsettes kjent.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).

Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerklæring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i øverste venstre hjørne.

Fra høsten 2008 skal alle hjemmeeksamener og semesteroppgaver i historie leveres inn i Fronter i tillegg til papireksemplarer til ekspedisjonskontoret. Innleveringen regnes ikke som gyldig før den er levert både i Fronter og i papireksemplar til instituttet. Det anbefales sterkt å levere eksamensbesvarelsen i Fronter, før dere leverer besvarelsen til ekspedisjonskontoret (åpningstid 12.30 - 14.30). Se semestersiden for informasjon om absolutt siste frist for å levere oppgaven i Fronter.

Hjemmeeksamen vurderes av sensor med støtte fra bedømmersensor og oppmann.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Eksamen

Undervisningsspråk

Norsk