Dette emnet er nedlagt

HIS4158 – Demokratisk teori og historisk praksis ca. 1750-1850

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet behandler forutsetningene for folkestyre i Norge og andre land i den europeiske kulturkrets, dels med vekt på teoretiske forutsetninger, og dels med vekt på konkrete eksempler i perioden 1750 til 1850, særlig fra norsk og nordisk historie.

Fra og med annen halvdel av 1700-tallet kom et avgjørende gjennombrudd for den tanke at et legitimt statsstyre må bygge på en eller annen form for tilslutning og medvirkning fra folket. Prinsippet om folkesuverenitet, et folks rett til å bestemme sin egen styreform, ble lagt til grunn for en rekke nye konstitusjoner i Europa og Amerika. Også den norske grunnloven i 1814 bygde på dette prinsippet. Den idépolitiske utviklingen førte også til fornyet interesse for republikanske styreformer i historien. Gjennom denne historiske interessen gikk blant annet ordet «demokrati» over fra å være et rent historisk-teoretisk begrep til å bli satt i direkte sammenheng med samtidens politiske selvforståelse. Demokrati ble ennå ikke ansett som eneste legitime styringsprinsipp, men prosessen fra et konstitusjonelt styre basert på folkesuvereniteten og frem til et utviklet, medbestemmende demokrati var i gang.

Den norske grunnloven av 1814 ble liksom den svenske av 1809 utformet under de politiske omveltningene som Napoleonskrigene førte med seg. Men etter Napoleons fall gikk store deler av Europa inn i en reaksjonsperiode der et monarkisk prinsipp i stor grad kom til å fortrenge folkesuverenitetsprinsippet. Norge var derimot i den situasjon at prinsippene fra grunnloven av 1814 om folkesuverenitet, folkerepresentasjon og maktfordeling ble holdt i hevd, og dessuten hadde norske borgere etter samtidens mål fått en ganske vid adgang til stemmerett. Men også i det øvrige Europa levde de politiske ideene om folkestyre videre, og de fikk en ny oppblomstring gjennom revolusjonsbølgen i 1848.

Den norske grunnloven viste innflytelse fra to forfatningstyper: Fra den europeiske tradisjonen var hentet tanken om maktfordeling og et sterkt parlament, og fra den nordiske og nasjonale tradisjonen tanken om et bredt velgerkorps med grunnlag i den gamle bondedeltakelsen på stendermøter og på de lokale tingene. Grunnloven banet dermed vei for videre demokratisering selv om store deler av befolkningen fortsatt var uten direkte politisk innflytelse. Men kravet om ytterligere utvidelse av den folkelige medvirkningen kom til uttrykk i Thrane-bevegelsen, som delvis var inspirert av oppstandene i Europa.

Hva lærer du?

Studentene skal få en innføring i debattene om demokrati og folkestyre slik de har vært ført fra midten av 1700-tallet og opp til vår tid, og de vil også lese et utvalg sentrale kilder som bidrag til forståelse av bakgrunnen for revolusjonene i Europa og Amerika. Gjennom eksempler fra forhodet mellom lokalsamfunn, folkekrav og øvrighet belyses hvordan folkesuverenitet og folkestyre ble tenkt og utformet i praksis både i Norge og det øvrige Europa i 1814 og årene etterpå, noe som igjen skapte grunnlag for en moderne og demokratisk politisk kultur.

Samlet læringsmål er å gi økt innsikt i politisk og konstitusjonell historie i perioden, kunnskap i regional- og lokalhistorie, og kildeforståelse. Det blir lagt vekt på at studentene kan lese med kritisk blikk, tenke selvstendig og uttrykke seg klart gjennom skriftlig fremstilling og argumentasjon.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes leseferdigheter i dansk, svensk og engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2158 – Demokratisk teori og historisk praksis ca. 1750-1850 (nedlagt). På semestersiden til HIS2158 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.

Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak på emnet.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester kl. 12:30 første eksamensdag.

Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.

Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. Navngi filen med emnekode (HIS4158) og kandidatnummer (ikke navn). I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.

Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Periodiske emnerapporter

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Høst 2015

Eksamen

Høst 2015

Undervisningsspråk

Norsk