HIS2158 – Demokratisk teori og historisk praksis 1750-1850

Prinsippene fra revolusjonstiden på 1700-1800-tallet la grunnlaget for moderne konstitusjonelle og demokratiske styreformer. I dette emnet studerer vi hvordan historisk praksis virket inn på forståelser av demokrati og folkelig innflytelse på makt. 1700-tallets protest og motstand belyses med eksempler fra England, Frankrike og Norge. Grunnlovsprosesser i Norge, det øvrige Europa og USA sammenlignes, mens vi også diskuterer politiske rettigheter og representasjon i praksis på første halvdel av 1800-tallet.

Vi starter opp med å lese sentrale tekster om demokrati og menneskerettigheter av blant annet Rousseau, Wollstonecraft og Tocqueville. Utover semesteret vil vi utforske ulikt kildemateriale og bruke digitale verktøy for historieforskning i undervisningen. I tillegg blir det ekskursjon til Eidsvoll, hvor den norske grunnloven i 1814 ble skrevet.

Kunnskap:

• Kjenner til oppfatninger av demokrati i tidsrommet 1750-1850
• Har bred kunnskap om utviklingen av politiske rettigheter i praksis i tidsrommet 1750-1850
• Har kunnskap om grunnlovsprosesser i tidsrommet 1750-1850

Ferdigheter:

• Kan finne, lese og analysere tekster fra 1700- og 1800-tallet, og drøfte tekstenes kontekst og betydning muntlig og skriftlig
• Kan skille mellom utsagn om henholdsvis norm og praksis
• Kan anvende kildekritikk
• Kan anvende digitale hjelpemidler for å lese aviser fra 1800-tallet

Generell kompetanse:

• Har innsikt i forskningsdebatter om demokratisering i tidsrommet 1750-1850
• Kan identifisere sentrale temaer knyttet til demokratisk teori og utvikling i tidsrommet 1750-1850, og formulere egne problemstillinger og hypoteser.
• Kan muntlig og skriftlig formidle fagkunnskap om utvikling av demokratisk teori og politiske rettigheter i praksis i tidsrommet 1750-1850

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes leseferdigheter i dansk, svensk og engelsk.

Undervisningen gis i form av seminarer (tolv dobbelttimer). Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt.

Obligatorisk aktivitet:

Muntlig kvalifiseringsoppgave, vurderes til godkjent/ikke-godkjent av faglærer. Studentene får individuell muntlig tilbakemelding på oppgaven. Mer detaljer legges i Canvas.

Emnet vurderes med en mappe bestående av to innleveringer, med et samlet omfang på maksimalt 15 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Bibliografi eller vedlegg er ikke inkludert.

Arbeidene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgjør samlet grunnlaget for karakterfastsettelse ved slutten av semesteret.