HIS4221 – Revolusjon, diktatur og demokrati – politisk ideologi i det 20. århundret

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet behandler revolusjonære ideologier som satte sitt preg på verden i det 20. århundre, og som på ulike måter stod i opposisjon til det liberale demokrati som ble utviklet gjennom 1800-tallet: Kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og revolusjonær anti-kolonialisme i «tredje verden». Oktoberrevolusjonen i 1917 ble et vendepunkt, og de nye retningene satte sitt preg på mellomkrigstiden. Fascisme og nasjonalsosialisme ble nedkjempet under 2. verdenskrig, mens Sovjet-kommunismen overlevde frem til 1990-tallet. Fremdeles blir imidlertid deler av menneskeheten styrt av kommunistiske partidiktaturer.  

Som motsetning til den demokratiske ideen om fritt valg av politisk styreform stod ideer om et essensialistisk fellesskap som forente folk på et dypere nivå, som nasjon, religion, rase eller klasse. Konflikter om hva som skulle utgjøre fellesskapet, skapte i sin tur også en lang rekke med konkurrerende politiske bevegelser, fra marxist-leninister til radikale islamister. For å gi oss bedre forståelse av slike retningers karakter benyttes i dag ofte begreper som «totalitarisme» eller «politisk religion» som analytiske verktøy. Et generelt trekk ved dem har vært å sette opp utopiske mål som ville rettferdiggjøre all slags bruk av midler. Grupper som falt utenfor, er blitt undertrykt i en slik grad at dette etter hvert inngikk som en integrert del av utopien, fra de tyske utrydningsleirer og det sovjetiske GULag til moderne kinesiske «omskoleringstiltak». Dette vil være et sentralt diskusjonstema i emnet.

Hva lærer du?

  • Du får en innføring i ideologi, menneskesyn, samfunnsmodell og sosial appell hos de viktigste revolusjonære ideologene, samt i oppfatninger og aktivitet hos deres tilhengere, deriblant i Norge.
  • Du blir introdusert for aktuell forskningsdebatt om karakteren til og resultatene av sentrale revolusjonære retninger i verden etter 1917.
  • Du får diskutere temaer som forholdet mellom demokrati og diktatur, pluralisme og ensretting, og utopier og realiteter.

Kunnskaper

Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

  • hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides ut fra forskningsstatus om forholdet mellom demokratisk og totalitær ideologi
  • hvilke sentrale forskningsdebatter som foregår omkring kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og andre revolusjonære retninger
  • hvordan aktuelle akademiske forskningsdebatter foregår i historiefaget
  • hvordan kilder, arkiver og annet primærmateriale kan anvendes for studiet av revolusjonære bevegelser i det 20. århundre

Kompetanse og ferdigheter

Etter å ha tatt emnet kan studenten

  • innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
  • lese ulike typer tekster på en kritisk og selvstendig måte.
  • kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
  • samarbeide med andre i mindre grupper.
  • planlegge og gjennomføre felles oppgaver og presentasjoner.
  • legge fram eget og andres arbeid i plenum.
  • gi tilbakemelding på andres arbeid.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Emnet er forbeholdt studenter på masterprogrammet i historie.

Undervisning

Undervisningen består av seminarundervisning og gruppearbeide med vekt på studentaktiv læring.

Undervisningen i dette emnet er basert på aktiv studentdeltagelse. For å kunne oppnå læringsmålene må man derfor møte forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret. Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man må gjennomføre i første seminargang og i Canvas. Fravær inntil to seminarganger kan etter avtale med faglærer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Eksamen

Eksamensformen i emnet er mappevurdering. Mappen skal inneholde 1 lengre essay, 1 kortere essay eller 1 presentasjon. Spesifisert informasjon om dette gis i undervisningen og i Canvas. Ulike kvalifiseringsaktiviteter må være bestått for å kunne levere mappe.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Høst 2020

Emnet tilbys uregelmessig

Eksamen

Høst 2020

Undervisningsspråk

Norsk