HIS4222 – Demokrati under press: utfordringer fra ytre høyre og ytre venstre i nyere vestlig historie

Vi er vitne til en urovekkende nedgang av demokratiet globalt. Hvis vi bruker Democracy Report 2025 fra V-Dem Instituttet som hovedreferanse, kan vi konstatere at det er stadig flere land i verden hvor demokratinivået er synkende. Nedgangen er sterk i Øst-Europa og Sør- og Sentral-Asia. Etter angrepet på Capitol i USA, 6. januar 2021, vet vi at selv det amerikanske demokratiet kan bli påvirket av valgturbulens, som konsekvens av polarisering og spredning av fake news.

Denne situasjonen forbindes med fremveksten av partier og demokratisk valgte politiske ledere som står for illiberal og ekskluderende nasjonalisme, politisk radikalisme og antisystemiske impulser. Dette emnet vil analysere fenomenet ut fra tre komplementære perspektiver:

• Et historisk perspektiv: Vi vil analysere dagens trusler mot demokratiet ved å se på tilsvarende fenomener i fortiden, med særlig vekt på mellomkrigstiden. Undersøkelsen vil fokusere på metodene som i fortiden ble brukt til å infiltrere og undergrave liberaldemokratiske systemer. Vi ser samtidig hvordan utviklingen av kommunismen i Sovjetunionen utgjorde både et forbilde for ytre venstre, og en trussel for den liberale vesten. Men vi vil også kaste lys, gjennom komparativ analyse, over dagens demokratiers evne til "resilience".
• Et transnasjonalt perspektiv: Vi ønsker å avdekke ideologisk påvirkning hos, og politisk samarbeid blant anti-demokratiske aktører på tvers av grensene, både i fortid og nåtid. Hvilke nettverk bidro til å formidle og spre et antidemokratisk budskap i Vestens nyere historie? Ser vi en kontinuitet eller diskontinuitet i deres fremgangsmåter og natur?
• Et teoretisk og historiografisk perspektiv: Historisk fascisme og autoritære/totalitære regimer i mellomkrigstiden vil utgjøre en viktig referanse for forståelsen av dagens fremvekst av illiberale aktører. Det finnes en lang tradisjon for akademisk debatt rundt fascisme eller totalitarisme. De nyeste bidragene drøfter også «populisme», «proto-fascisme», «fascistifisering», og «post-fascisme» som forklaringsmodeller. I hvilken grad er fascismebegrepet et fruktbart analyseverktøy i studiet av truslene mot demokratiet i dagens verden?

Emnet dekker perioden fra første verdenskrig og frem til i dag med hovedfokus på utviklingen i Europa, men vi ser også på relevante forhold i Russlands og USAs historie.

Kunnskaper

Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

• hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides ut fra forskningsstatus innenfor moderne- og samtidshistorie.
• sentrale forskningsdebatter rundt fascismens historie og teori, ikke bare innenfor historiefaget, men også i relevante fag som politisk filosofi og statsvitenskap.
• kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av ytre høyre i Vesten.

Kompetanse og ferdigheter

Etter å ha tatt emnet kan studenten:

• innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre
• lese ulike typer akademiske tekster på en kritisk og selvstendig måte
• kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter
• samarbeide med andre i mindre grupper
• planlegge og gjennomføre felles oppgaver og presentasjoner
• legge fram eget og andres arbeid i plenum
• gi tilbakemelding på andres arbeid

Emnet er forbeholdt studenter på Historie (master) og European History (master).

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Det gis 20 timer seminarundervisning med vekt på studentaktiv læring. For å kunne oppnå læringsmålene må man derfor møte forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret. Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man må gjennomføre i første seminargang og i Canvas.

Obligatorisk aktivitet

• Muntlig presentasjon i seminaret
• Obligatorisk deltagelse i undervisningen. Fravær inntil to seminarganger kan godkjennes etter avtale med faglærer.

Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Emnet vurderes med en mappeinnlevering. Denne skal inneholde følgende:

• én oppgave på 3500 ord, medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg.
• to mindre skriftlige innlegg

Spesifisert informasjon om de ulike mappekomponentene gis i undervisningen og i Canvas.