HIS4231 – Norge - et rikt lite land i verden. Historiske perspektiver

Emnet vil ta for seg trekk ved Norges nasjonale utvikling og internasjonale profil etter ca. 1960. Tekstene og seminarene vil kritisk ta for seg forhold ved norsk økonomi, politikk og samfunnsstrukturer som utenfra oppfattes som særpreget norsk (og til dels nordisk), og som til dels brukes aktivt for å fremme nasjonale institusjoner og verdier utenfor landet. Emnet vil ta sikte på å belyse særlig tre temaer:

• «Den norske/nordiske modellen». Denne kom til tidlig i etterkrigstiden, riktignok omtalt som «the Swedish model» i internasjonal litteratur. På sytti- og åttitallet, da Norden knapt virket som modell for noen andre enn nordiske land, var den mindre omtalt. Fra nittitallet har den kommet sterkt tilbake, riktignok med litt andre trekk enn i etterkrigstiden. Den nordiske modellen er brukt utad for å fremme og markedsføre trekk ved samfunnet som hos oss oppfattes som spesielt attraktive. Her vil oppmerksomheten være rettet mot det over tid varierende innholdet i modellen, og hvilken funksjon den har hatt og har i økonomi og politikk.
• Norge som internasjonal fredsmekler og velgjører. Norge har lange tradisjoner for arbeid i internasjonale fora og som fredsmekler i tilknytning til internasjonale konflikter. Dette har vært institusjonalisert og fremmet særlig tydelig de siste tiårene. Denne delen av emnet vil se på motiver, verdier, selvforståelse og resultater knyttet til dette arbeidet.
• Norge som parvenyland. På noen få tiår har Norge gått fra å være et europeisk sett middels rikt land, til å bli et land på verdenstoppen målt i BNP per innbygger. Den nye norske rikdommen har enkelte trekk som er interessante i en bredere, internasjonal sammenheng: et omfattende statlig eierskap til nasjonale selskaper og meget store investeringer utenlands, gjennom Statens pensjonsfond utland, verdens største statlig kontrollerte fond. Det norske samfunn har vært preget av egalitære normer og en viss skepsis til internasjonal kapital, og vi vil spørre hvordan dette forenes med å være en internasjonal storkapitalist som i økende grad forsøker å bygge nasjonal velferd på verdiskapning som foregår i andre land.

Kunnskaper

Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

• hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides innenfor norsk samtidshistorie.
• sentrale forskningsdebatter innenfor historie, men også i tilstøtende fag omkring samtidens Norge.
• hvordan den akademiske forskningsdebatten finner sted i historiefaget.
• kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av det moderne, nyrike Norge.

Kompetanse og ferdigheter

Etter å ha tatt emnet kan studenten:

• innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
• lese ulike typer akademiske tekster på en kritisk og selvstendig måte.
• kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
• samarbeide med andre i mindre grupper.
• planlegge og gjennomføre felles oppgaver og presentasjoner.
• legge fram eget og andres arbeid i plenum.
• gi tilbakemelding på andres arbeid.

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Emnet kan tas av studenter med opptak på masterprogrammet i historie, masterprogrammet i European History, lektorprogrammet med masterspesialisering i historie eller profesjonsrettet master med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (masterspesialisering i historie).

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Det gis 20 timers seminarundervisning med vekt på studentaktiv læring. For å kunne oppnå læringsmålene må man derfor møte forberedt og delta aktivt i undervisningen.

Obligatorisk aktivitet

• Muntlig presentasjon på seminaret.
• Obligatorisk deltagelse i undervisningen:

Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man må gjennomføre i første seminargang og i Canvas.Fravær inntil to seminarganger kan etter avtale med faglærer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet.

Emnet vurderes med en mappeinnlevering. Denne skal inneholde følgende:

• én oppgave på 3500 ord*
• to mindre skriftlige innlegg

Spesifisert informasjon om de ulike mappekomponentene gis i undervisningen og i Canvas.

*Omfanget på 3500 ord er medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg og er ikke medregnet i den maksimale grensen.