HIS4359 – Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Totalitarisme er betegnelse på et politisk system som sikter mot universell og total kontroll over alle individer og alle aktiviteter i samfunnet. Totalitære regimer undertrykker all opposisjon, om nødvendig med terroristiske virkemidler. Slike regimer krever ikke bare full lydighet – de forsøker også å mobilisere store befolkningsgrupper til støtte for seg og sin ideologi.
Selve ordet ble opprinnelig brukt for å beskrive den italienske fascismen fra 1923. Men allerede i 1930-årene var det enkelte kritikere og teoretikere som anvendte totalitarismebegrepet også om Det tredje riket og stalinismen i Sovjet. Deres allmenne poeng var at de to regimene hadde mange viktige fellestrekk og at disse trekkene utgjorde noe nytt i historien. Etter utbruddet av den kalde krigen ble totalitarismebegrepet brukt for å beskrive de kommunistiske regimene i Sovjetunionen og andre steder. Innflytelsesrike teoretikere som Karl Popper, Hannah Arendt, Carl Friedrich og Juan Linz har utviklet og brukt totalitarismebegrepet på ulike måter og oppfattet begrepet som et fruktbart analyseverktøy.
I vår tid er det økende interesse for totalitære elementer i den politiske ideologien islamisme, ikke minst utløst av angrepet 11. september 2001. Nyere forskere, som Roger Griffin og Emilio Gentile, har også interessert seg for sammenhengen mellom totalitarisme og begrepet politisk religion.
Totalitarismebegrepet har også vært kontroversielt. En vanlig kritisk innvending er at det overdriver likhetene mellom helt forskjellige regimer og bevegelser. En annen innvending er at det primært er et ideologisk begrep eller et skjellsord. Debatten om totalitarisme er en av de lengste og mest omfattende faglige debattene innenfor moderne historie, sosiologi, religionshistorie og statsvitenskap. Er det bare snakk om et ideologisk begrep? Eller er begrepet et fruktbart analytisk verktøy? Hvor fruktbart er det i så fall, og på hvilken måte? Kan vi ved å studere totalitære regimer og bevegelser i det 20. århundre få en dypere historisk forståelse av aktuelle fenomener i det 21. århundre?
Hva lærer du?
Studentene har fått en oversikt over den historiske utviklingen av totalitære regimer i det 20. århundret. Det fascistiske Italia, det sosialistiske Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Studentene har fått kjennskap til de viktigste hovedmomentene i den totalitære tenkningen innenfor fascisme, nazisme, kommunisme og islamisme og kjenner hovedtrekkene i forskningsdiskusjonene om totalitære regimer, ideeer og bevegelser, og om bruken av totalitarismebegrepet. Studentene har tilegnet seg hovedtrekkene i den teoretiske debatten om totalitarismebegrepet og lært å reflektere selvstendig over på hvilken måte dette begrepet er fruktbart som analytisk redskap.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak på masterprogram.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2359 - Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2359 - Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.
På semestersiden til HIS2359 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak på emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester kl. 12:30 første eksamensdag.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Canvas, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Canvas vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før eksamensbesvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Canvas, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.