HIS4393 – Fra Den første internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Hvorfor har mennesker sluttet seg sammen for å håndtere sin situasjon eller fremme en sak? Det moderne samfunnet har vært perioden for kollektive bevegelser. I den klassisk moderne perioden, fra 1800-tallet, oppstod interesseorganisasjoner som arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen, men også mer ideelle sammenslutninger, som kvinnesaksorganisasjoner. I det høymoderne vestlige samfunnet, fra 1960-tallet, oppstod ”nye sosiale bevegelser”, som miljøbevegelsen eller organisasjoner for minoritetsrettigheter. Bevegelsene opererte de i hovedsak innenfor hver sin nasjonalstat.
Hvorfor oppstod og vokste sosiale bevegelser? Virket interesser eller moral sterkest til å mobilisere? Er de ”nye sosiale bevegelsene” forskjellige fra de gamle? Er tida for kollektive bevegelser over i Vesten; er vi slik i et ettermoderne samfunn? Går vi mot stadig større individualisme eller mot mange subgrupper?
Mot dette kan en spørre om en tredje runde med organisering oppstår, denne gang på et transnasjonalt plan. Bevegelsen mot en globalisering en mener er på storkonsernenes vilkår, er sjøl global.
Emnet kan med fordel koples med:
Hva lærer du?
I løpet av studiet lærer du:
- En oversikt over ulike typer sosiale bevegelsers forskjellige faser i nyere tid, samt deres særart sett i forhold til fenomener som eldre spontane oppløp, revolusjoner eller partier.
- Ulike teorier om hvorfor mennesker handler kollektivt framfor å søke individuelle løsninger.
- Å se hvordan dette fenomenet både kan studeres med utgangspunkt i individers valg, i sosiale nettverk og ut fra strukturer på samfunnsnivå.
- Å forstå forholdet mellom historie og samfunnsvitenskapelige tilnærminger.
- Å reflektere over forholdet mellom vitenskap og egne synsmåter og samfunnsmessig praksis. Du skal utvikle evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og sjølstendig tenking.
- Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast å framstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte og å se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.
- Å presentere et faglig stoff muntlig.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2393 – Fra Den første internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2393 – Fra Den første internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie (nedlagt). På semestersiden til HIS2393 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak på emnet.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig seks timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.