Designet av det profesjonelle kameraet - fanget i sin egen historiske struktur

Filmbransjen før 1925

Ved en historisk undersøkelse av filmindustrien, ser man en definitiv mannlig dominans, fra omtrent 1925 og frem til i dag. Før dette ser man derimot en sterk representasjon av kvinner, spesielt innen Hollywood. Filmhistorikeren Carrie Beacham forklarer i et intervju med Mark Cousins:

Hollywood was built by women, immigrants and Jews. People who would not be accepted in any other profession at the time. So, Hollywood became this magnet for people who wanted to work and were incredibly creative, but wouldn’t be accepted in other professions. Half of all films written before 1925 were written by women.

Etter 1925 ser man en omvending i Hollywood, som etter hvert blir en bransje fullstendig kontrollert av menn. For å forstå denne forandringen har jeg i analysen forsøkt å se på samtidige bevegelser i samfunnet for å forstå hvorfor Hollywoods kvinner senere ble underrepresenterte. For å illustrere dette bruker jeg Steven Lubars tekst Men/Women/Production/Consumtion, og sammenlikner overgangen fra skrivemaskinen til datamaskinen med den kjønnsmessige utviklingen innen filmbransjen.

I undersøkelsen av overgangen fra skrivemaskin til datamaskin, ser man at assistentene som jobbet med skrivemaskinen ofte var kvinner. Denne tilstanden holdt seg helt frem til datamaskinen ble introdusert, da menn begynte overta dette arbeidet, muligens fordi nyvinningen var teknologisk og dermed privilegert menn. Selv om nyutdannede kvinner nærmest stod i kø for slikt arbeid, var dette en arena de ikke tilhørte. En liknende utvikling ser man innen filmbransjen på samme tid: Fra at halvparten av alle manusforfatterne er kvinner, stagnerer kvinners rolle i bransjen, idet Hollywood aksjelegger seg (igjen – en bransje tilhørende menn). Disse bølgene resulterer i dønninger som treffer kameraprodusentene.

Fra stabiliseringen av den mannlige dominansrelasjonen innen Hollywood, får det profesjonelle kameraet på samme tid et slags standardisert design. Det typiske kameraet i svart og grått som er bulkete, stort og tungt, blir en retning som kameraprodusenter skal føye seg til i flere tiår. Til og med i dag ser man at dette designet er rådende innen den profesjonelle filmindustrien. Kameraet Arri Alexa ble brukt i samtlige Oscar-nominerte filmer for beste cinematografi, men ser omtrent ut som Michell Standard – et kamera designet for over 90 år siden.

               Arri Alexa, 2014                                                                                                                                    

                                                                                        Mitchell Standard, 1950

Da jeg valgte Blackmagicdesign sitt kamera som objekt for denne analysen, var det fordi jeg synes dette homogene landskapet innen kameradesign er noe underlig, spesielt etter en digital revolusjon. Hvorfor i all verden ser kameraene fra 1921 og 2014 bortimot helt identiske ut?

Det er her Blackmagic Cinema Camera sitt design er interessant. Det skiller seg ut. Muligens er det fordi teknologiske nyvinninger har skapt nye muligheter, men også fordi det ikke markedsfører seg innen den profesjonelle bransjen, men for semi-profesjonelle filmskapere. Her behøver man nødvendigvis ikke bevege seg innen for den uendelige re-produksjonen av den samme strukturen.