H2014

Publisert 2. des. 2014 03:14

Som jeg nevnte i tidligere innlegg, så har Converse også kommet med reklamekampanjer hvor de på mer vellykket vis har greid å appellere både til sine uavhengige og kommersielle fans, i motsetning til i eksempler jeg tidligere har presentert.

Publisert 2. des. 2014 01:18

Når man ser eldre, eller godt voksne i 50-års alderen iført All-stars (eller sneakers i det hele tatt), legger man gjerne automatisk ekstra merke til det. Om man gjør det i positiv eller negativ forstand, kommer blant annet helt an på de eldre personene som har dem på, naturligvis hva skoene er kombinert med klesmessig og om de går for en crazy eller nedtonet modell. Jeg for min del mener det er ganske tydelig når enkelte bærer et typisk ungdommelig produkt med sterkt ønske om å virke yngre/mer ungdommelige enn de er, i motsetning til de enkelte som bærer produktet som en naturlig forlengelse av sin stil og/eller personlighet. Ikke at det nødvendigvis er negativt at folk ønsker å fremstå som yngre/mer ungdommelige, men det kan absolutt virke noe i mot sin hensikt.

Publisert 1. des. 2014 23:52

I denne siste bloggposten vil utforske det kameraet i denne analysen som historisk er nærmest Black Magic Cinema Camera – Det digitale speilreflekskameraet.

Publisert 1. des. 2014 23:48

Da Super 8-kameraet til Kodak ble lansert i 1965, var entusiasmen så stor rundt den teknologiske nyvinningen at konkurrentene selv reklamerte for produktet. Bell & Howell skrev: ”[We] would like to tell you about a great new achievement from its biggest competitor”. I annonsen var et bilde av Kodak M2.

Publisert 1. des. 2014 20:37
Publisert 1. des. 2014 20:19

Jeg vil fortsette med å se litt på hvordan Converse vinkler sine reklamekampanjer, samt noen eksempler på hvordan enkelte av dem blir mottatt.  

Publisert 1. des. 2014 20:15

Lasse Brunnstöm forklarer ergonomi for å være samspillet mellom mennesket og dets formål og redskap: 

Publisert 1. des. 2014 18:32

Som nevnt i forrige bloggpost, vil jeg i analysen min av Blackmagic Cinema Camera se på to markeder som historisk kan ha påvirket kameraets design; på den ene siden det profesjonelle markedet, på andre siden forbrukermarkedet. I denne bloggposten skriver jeg litt om de historiske bevegelsene innen det profesjonelle markedet, og hvilken innflytelse disse har hatt på Blackmagic sitt valg av design.

Publisert 1. des. 2014 18:17

Blackmagicdesign har tradisjonelt sett produsert utstyr for film- og videobransjen, men lanserte i 2012 sitt første filmkamera. Kameraets funksjonsevne og spesifikasjoner kan sammenliknes med profesjonelle kameraer i toppklassen, men retter seg mot et nytt marked, et sted mellom det profesjonelle og forbrukermarkedet.

Publisert 30. nov. 2014 17:24
Publisert 30. nov. 2014 15:10

Det er ikke bare bare å skrive semesteroppgave... Jeg har byttet både gjenstand og tema, etter mye frem og tilbake. Nå er det ergonomi jeg skal se på, gjennom produktet Ergobaby. 

Publisert 30. nov. 2014 14:34

 

Publisert 30. nov. 2014 14:11

Å forstå eller avdekke den iboende “meningen” i en ting, tekster, klær, tale, kroppsspråk, m.m. (alt som kan kan brukes til å konstruere en løgn som Umberto Eco skrev) kan være en gunstig tilnærming i mange ulike disipliner; bl.a. litteraturvitenskap, medievitenskap, kunstteori og ikke minst innen design. Hva betyr et designobjekt, hvordan betyr det noe, og hvorfor? Semiotikk dette som problem, metode og mål. Hvor semantikken fokuserer på ordet og setningens iboende mening, fokuserer semiotikken på hvordan alle typer tegn utrykker noe alene, og i en struktur med andre objekter. Som Roland Barthes hevder i boken The Semiotic Challange kan ikke et objekt unnslippe en mening - objekter som tilsynelatende er skapt uten mening har nettopp meningsløsheten som sin mening. Et objekt hos Barthes er i hans bok The Semiotic Challange definert slik: “[...] as what is fabricated or produced; it is of finite substance, standardized, formed, and normalized... the object is then above all defined as an element of consumption… ”.

Publisert 25. nov. 2014 21:08

Tradisjonelle norske strikkegensere har en form som i stor grad følger av produksjonsmetoden: De har som regel primærsnitt, de blir i stor grad strikket nedenfra og opp, og er vanligvis rundstrikket (Sundbø 1998). Det vil si at samtlige sømmer er rette, og at fram- og bakstykke strikkes samtidig og sammenhengende slik at hver rad er en runde der tråden (og radene av masker) går i spiral oppover. Bruken av primærsnitt og rundtrikk gjør strikking og montering raskere og enklere, med få og rette sømmer og kanter. Dekoren følger genserens utforming og gjenspeiler strikketeknikkens muligheter og begrensninger. Strikkede mønstre er i "raster" der hver maske utgjør en firkant, diagonale linjer er derfor i  trappetrinn. Rundstrikking innebærer at motivet løper horisontalt når man strikker flerfarget. Flerfarget mønster har en praktisk funksjon i tillegg til den dekorative, det gjør genseren tykkere og dermed varmere. Tråden til de fargene som ikke strikkes blir trukket på baksiden av strikketøyet langs mønsterrapporten, og utgjør dermed et ekstra lag. Ulempen er at dette krever mer garn, det er dyrere å kjøpe garn til et plagg med flerfarget mønster.

Publisert 21. nov. 2014 22:26

Hvordan har en strikkegenser fra 1953 blitt så kjent at man velger å bruke mønsterrapporten på sengetøy, mobildeksler og valgkampbrosjyrer? Mot slutten av 1920-tallet fikk strikkingen et stort oppsving, håndstrikkede gensere var ikke lenger bare til sportsbruk. Da Annichen Sibbern utga "Norske strikkemønstre" i 1929 ble det populært å strikke tradisjonelle mønstre også for motebevisste bykvinner. Tiden var preget av nasjonal stolthet og et fokus på det norske, og slik ble mønstrene del av en større tendens. Et av mønstrene som ble gjengitt var til Telemarksgenseren, og dette inspirerte flere strikkersker enn Unn Søiland Dale. Da Søiland Dale designet Mariusgenseren ble mønsterets norske tilhørighet forsterket av at genseren ble strikket i flaggfargene rødt, hvitt og mørkeblått. Fargebruken ga også et moderne preg og bidro nok sterkt til genserens popularitet året etter at Oslo arrangerte vinter-OL. Det var heller ikke noe minus med den sterke tilknytningen til en av tidens populære filmer.

Publisert 21. nov. 2014 17:38
Publisert 20. nov. 2014 15:41

I 1935 ble sjokoladekjeksen Kit Kat lansert i London. Sønnen til fabrikkeier Johan Throne-Holst i Freia smakte en Kit Kat under et besøk i England, og falt for denne velsmakende kjeksen trukket med sjokolade. Faren tok med idéen hjem, og utviklet, etter å ha fått en avklaring med den engelske produsenten, et tilsvarende produkt for det norske marked.  Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, og relansert i sin nåværende form i 1938.

Publisert 20. nov. 2014 13:32
Publisert 19. nov. 2014 15:51
Publisert 17. nov. 2014 22:59

De siste årene har Converse All-Starskoene gått fra å nesten utelukkende bli forbundet med en viss brukerkultur, til å bli ekstremt populære og ha oppnådd høy status i nærmest alle sosiale grupper og klasser. Tross endringen, synes Converse allikevel å holde på sin opprinnelige brukergruppe og til en viss grad image. Jeg ønsker å se litt på hvordan og hvorfor skoene som ofte på folkemunne er blitt omtalt som både stygge, billige og uergonomiske nå blir sett på "alles" fot. Jeg ønsker å se på hvordan den nye og den opprinnelige brukerkulturen tilnærmer seg skoen, og ikke minst hvordan den opprinnelige brukerkulturen forholder seg til at skoene er blitt mer kommersielle, og ikke lenger representerer visse holdninger eller kunstneriske uttrykk i like stor grad.

Publisert 17. nov. 2014 10:07

Prasad Boradkar tar opp i boken "Designing things" problematikken rundt en gjenstands tilhørighet til mange ulike fagretninger. En krukke, for eksempel, kan ha betydning for så mange, og ulike, fagretninger som designkultur selvfølgelig,men også industridesign, kunsthistorie, antropologi, arkitektur, industridesign, og materialstudier. Det kan være lett å glemme hvor omfattende en studie av en designgjenstand kan gjøres. Ved å velge et tematisk perspektiv, slik vi gjør det i forbindelse med semesteroppgaven, velger vi også vekk mange andre måter å forstå denne gjenstanden på. Dette er noe jeg synes er viktig å huske på.

Publisert 14. nov. 2014 09:56

Det tok mer enn 45 år før Unn Søiland Dale i 1998 ble anerkjent som Marius-genserens designer. Tatt i betraktning hvilken posisjon genseren og mønsterrapporten har i dagens norske samfunn, er dette overraskende. Marius-produktene er mange og varierte, med babybodyer, grytekluter, sengetøy, puter, paraplyer, krus og annet husgeråd i tillegg til flere varianter av genseren. Marius har blitt en designklassiker. Likevel er det få som reflekterer over at mønsteret har en opphavskvinne.

Publisert 5. nov. 2014 12:20

- Et semiotisk blikk på Memphis gruppen (del 2)

Publisert 4. nov. 2014 14:52

- Et semiotisk blikk på Memphis-gruppen

Publisert 4. nov. 2014 00:07

“Design is medicinal, sometimes chemically active, sometimes just a placebo. Like any medicine it has side effects. Inside pollution is without a doubt one of the most harmful of them. Andrea could be considered like a sort of remedy for the side effects of design.” - M. Lehanneur