The Bailey Plane, del II: 
Førindustriell lengsel i det 21. århundre

Stanleys gamle høvel er ikke den eneste som har lidd av kvalitetsforringelse, dette gjelder også bransjen dette redskapet er myntet på. Visse redskapstyper gjennom tidene har funksjonalitet det ikke alltid er lett å videreføre til ny teknologi. Kvalitet blir for vanskelig og mon tro dette påvirker at noen redskap får en sjeldnere rolle, selv om stemjernet som tidligere nevnt er vanlig å se i bruk. Pusshøvelen derimot, kan mang en møbelsnekker fint gå gjennom arbeidslivet uten å røre. Allikevel lever den videre i beste velgående som et ikke-romantisk redskap. Muligens har industriens jag etter ny teknologi og høy effektivitet påvirket kompromissløse håndverkere til å verne om det Arts and Crafts-bevegelsen kalte the good work — et slags moralsk imperativ om arbeidets egenverdi og idealiseringen av håndens avtrykk.¹ Det impliserer kanskje en slags romantisering, men en håndverker som velger bort komposittmaterialer og fortrinnsvis jobber i heltre² kan fornuftig begrunne høvelens nytte. Men kanskje er det ikke slike møbelsnekkere alene, med et rasjonale å ta i bruk høvelen profesjonelt, som er årsaken til at vi i dag fra øverste hylle kan skaffe oss en flunkende ny pusshøvel. Interessant nok er det grunn til å tro romantiseringen av møbelsnekkerhåndverket har, tross alt, vært instrumentell for levedyktigheten og nyproduksjonen av redskap utviklet halvannet århundre tilbake. For å forstå hvordan dette henger sammen kan vi (igjen) ta en tur over dammen og se til drømmenes land.

Jeg vil påstå at i USA, hvor møbelsnekkerhåndverket ikke har vært hemmeligholdt og monopolisert gjennom laugene, har møbelsnekring som hobby fått et større nedslagsfelt enn på vårt kontinent. Selvsagt er det ingen europeer i dag som tror de får straffereaksjoner av å sinke³ en skuff, men kanskje har nettopp amerikanernes fravær av laugsvesen, samt den innovative og populære shakerkulturens rene, enkle og selvforklarende møbelkonstruksjoner, lagt andre forutsetninger for en levende hobbykultur. I Skandinavia finnes selvsagt den gedigne sløydkulturen,⁴ men sløyd er noe annet enn møbelsnekkeri, på samme måte som jazz er noe annet enn klassisk.⁵

En sentral aktør for høvelen som fenomen er det amerikanske møbelsnekkermagasinet Fine Woodworking, en utgivelse for entusiaster og andre liebhabere. Her skal man ikke bla lenge før det åpenbarer seg en 20-siders artikkel pedagogisk utformet med illustrasjoner, teknikker og grundige arbeidstegninger for et solid nattbord utført i korrekt shakerstil. Arts and Crafts som «stil»⁶ er også et vanlig syn, men jeg mener shakermøblene er et bedre eksempel fordi den er vel så populær og den er mer nøktern i konstruksjonen. Altså er shakerkulturens møbeltyper en mer sannsynlig utfordring for en hendig, tålmodig og teknisk begavet amatør. Har man bladd seg gjennom hele blekka er det ikke vanskelig å se for seg en pensjonert ingeniør eller kirurg i full kast med å bygge om garasjen sin for endelig å ta for seg det vakre møbelhåndverket han har dagdrømt om gjennom et langt yrkesliv, endelig skal han også få gjøre the good work. Og ja — for ikke å glemme! — man kan heller ikke unngå å ha sett inspirende fotografier med en skinnende og blank pusshøvel fra kvalitetsprodusenten Lie-Nielsen, utført nærmest eksakt etter spesifikasjonene Stanley hadde for sine beste benkhøvler⁷ under første halvdel av forrige århundre.

Det er tankevekkende at Lie-Nielsen altså har markedsført seg forholdsvis likt som Stanley (ved å være tungt tilstede i tidsskrifter), men mot en noe annen målgruppe. Fine Woodworking ble etablert i 1975, Lie-Nielsen i 1981. Det er selvsagt flere verktøyprodusenter som får redaksjonell dekning, men det er åpenbart de to aktørene har dratt stor nytte av hverandre. Jeg tør utfordre noen og enhver å ta godt ryggrep på Fine Woodworking for så å riste litt på bladet, da vil det nemlig garantert falle ut fristende reklamemateriell som på en eller annet måte inkluderer en nyprodusert høvel med det forholdsvis gamle designet.

At en kristen sekt av utflyttede nord-europeere, og senere godt voksne menn med førindustriell lengsel kan ha påvirket innholdet i dagens verktøyskap over hele verden, kunne neppe en snekkersvenn i et bånddrevet⁸ verksted under det tidlige nittenhundretallet begripe. Noe han selvsagt aldri hadde tid å ofre en tanke heller.

F O T N O T E R :

1. «Man ska se handen» sa Karin Larsson, en av Arts and Crafts-bevegelsen fremste tilhengere og aktører i Sverige. Se Johan Knutsson, Hantverkare i hemtrefnadens tid.(Stockholm: Nordiska museets förlag, 2016) s. 38.

2. Med heltre mener jeg absolutt fravær av andre materialer (gjelder spesielt MDF — medium fiber board) og at trevirkets massivitet er beholdt i produktet.

3. Sinking er en teknikk oppfunnet av egypterne for sammenføyning i et hjørne. Det typiske eksempelet for denne teknikken er skuffen, som dessuten blir høvlet til på sidene for tilpasning i skroget.

4. Her snakker jeg ikke om skolesløyd, men sløyd i den betydning å bruke de materialene man har til hende og skape noe ut av dette. Etymologisk så stammer ordet sløyd fra det eldre (svenske) uttrykket slög som betyr å være oppfinnsom, underfundig, listig. Se innledningen «Vad betyder slöjd» i Jögge Sundqvist, Att slöjda i trä.(Stockholm: Natur & Kultur, 2016) s. 9.

5. Det hadde kanskje vært naturlig å bruke folkemusikk, men med dennes formelaktige preg er kanskje jazz en bedre analogi for sløyd. Andre kandidater er muligens blues og punk, men førstnevnte har for mange regler og sistnevntes postmodernitet gjør lignelsen fullstendig meningsløs. Dette var greit å få sagt, for jeg har lenge tenkt på punk som en passende analogi til sløyd. Men sløyden har alltid tatt materialet og teknikken på alvor, med et skråblikk på de skolerte og ikke helt frie møbelsnekkerne. Skråblikket har lenge gått begge veier, ofte uten å møtes, utrolig nok.

6. Jeg bruker her anførselstegn fordi jeg mener det er en misforståelse å omtale Arts and Crafts som en stil, noe den ofte blir kalt om man f.eks. kikker i diverse blader eller internettfora. Hvordan Arts and Crafts uttrykker seg materielt springer ut av en logisk nødvendighet for bevegelsens idealer, som i tillegg til nevnte the good work (arbeidets egenverdi) forfektet ærlighet til håndverket. Ærligheten kan man se som tydelige spor av verktøyføring, tekniske løsninger som avslører konstruksjonen og materialer som ikke er forsøkt manipulert til å forestille noe annet. Når dette er godt utført bør verdien av arbeidet og håndverkeren synes åpenbar.

7. Stanleys toppmodeller med produktnavnet «Bed Rock», som jeg var inne på i forrige artikkel.

8. Bånddrift var vanlig i møbelsnekkerverksteder langt inn i forrige århundre. Når et verksted har bånddrevne maskiner betyr dette at hver enkelt maskin er drevet av et bånd koblet til en aksel i taket, som igjen er koblet til et vannhjul eller en turbin drevet av vannhjul. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilke implikasjoner dette kunne ha for snekkerens helse.