The Bailey Plane, del I:
 Industristandarden som nekter å dø

De som har vært litt i en sløydsal eller innom et tradisjonsorientert møbelsnekkerverksted kan kjenne igjen høvelen som noen solide og ganske tunge gamle håndverktøy. Fagarbeideren kjenner den som benkhøvel, delt opp i betegnelser etter bruksområde. I hovedsak er det tre typer, pusshøvel, rubank og langhøvel,² men spør du en finsnekker kan antallet fort bli mangedoblet og betegnelsene andre. For folk flest er det pusshøvelen de kjenner som høvel, og for enkelthets skyld er det denne høveltypen det skal handle om her. Som redskap har høvelen vært i bruk århundrer før vår tidsregning, og lenge var skikken at snekkerne lagde sin egen.³

Jeg er selv utdannet møbelsnekker, og ofte har det slått meg hvordan man i møbelproduksjon stadig kombinerer eldgamle redskapstyper med det topp moderne. Snekkerfaget tror jeg, kanskje fordi trevirket speiler naturen, lett kan misforstås i et romantisk lys. Det som skjer på gulvet er snarere pragmatisk omgang mellom natur og industri og mellom gammelt og nytt. I det ene momentet⁴ programmerer snekkeren kompliserte fresinger i tre-akslet CNC,⁵ under neste moment står han med stemjernet i hånda og utfører en operasjon det ville være meningsløst å gjennomføre selv med den mest moderne snekkermaskin. Det gir oss perspektiv over hva teknologi er, og hvordan en teknologis kvalitet ikke bør vurderes opp mot sin nyhetsgrad.

Disse omstendighetene gjør Stanley-høvelen til et interessant fenomen i dag, når design (blant annet) har blitt en strategi med formål å avløse det foregående produktet til fordel for det neste. Noen slik strategi for design kan vi neppe tillegge amerikaneren Leonard Bailey som over flere år utviklet og registrerte en rekke patenter for konstruksjon og spesifikasjoner av benkhøvler. Bailey, Chany and Company startet produksjon av disse i 1866, men allerede i 1869 ble hele virksomheten, inklusive patenter, kjøpt opp av Stanley Rule and Level Company.⁶ Året etter ble Stanley-Bailey-høvlene lansert ved hjelp av storstilt markedsføring med kataloger, utstillinger på industrimesser, omtale i fagblader osv. Dette, og en kraftig prissenkning gav umiddelbar suksess, og ved århundreskiftet var Stanley verdensledende snekkerverktøyprodusent. I tillegg kjøpte selskapet opp flere andre produsenter fortløpende for å sikre seg patenter og kvalifisert arbeidskraft.⁷ Under denne tiden lanserte Stanley en ny serie toppmodeller, Stanley Bedrock. Denne hadde snarlik design som Bailey-høvelen, men med forbedringer i funksjon og konstruksjon. Høvlene ble solgt parallelt, og den dyrere Bedrock-modellen skulle komme til å få innflytelse på høvelproduksjonen et halvt århundre senere.

Fram i mot, og spesielt etter andre verdenskrig, ble høvelen i stor grad erstattet av moderne snekkermaskiner som kunne gjøre grovarbeidet langt mer effektivt. Tross dette fortsatte Stanley å vokse og høvelen fikk leve videre.⁸ Snekkeren kunne tross alt ikke, under viktige delmoment, helt gi slipp på den allerede da nesten antikvariske følgesvennen i støpejern. Hvordan høvlene til Stanley holdt seg langt utover 1900-tallet og hvilken rolle kulturen rundt møbelsnekkerfaget etter hvert spilte for pusshøvelens status og posisjon skal jeg gå inn på i neste blogginlegg.

F O T N O T E R :

1. Det engelske navnet på høvel er plane. Pga. ulike aktører og oppkjøp av fabrikker i Stanleys historie finnes en rekke navn i bruk. Både Stanley-høvel, Bailey-høvel, Stanley-Bailey-høvel m.fl. kan dukke opp i omtale av og artikler om produktet.

2. Det er lengden på sålen som avgjør den enkelte høvels funksjon. Langhøvel er den lengste og brukes til avretting av overflaten. Rubank er en mellomting mellom langhøvel og pusshøvel - på engelsk kalt jackass eller bare jack plane - en slags alltmulighøvel som tradisjonelt gjerne har blitt brukt i kombinasjon med langhøvelen eller ved innpassing av tradisjonelle skuffesider. Pusshøvelen er den korteste av de tre og brukes til avsluttende bearbeiding av treoverflaten. På engelsk kalles denne smooth plane.

3. G.A. Norman, Høvelens historie. (Lillehammer: De sandvigske samlingers skrifter, 1954), s. 14 og 66.

4. Moment er et uttrykk man bruker under planlegging og produksjon i møbelsnekkerfaget og viser til operasjoner der én bestemt type bearbeiding utføres.

5. CNC står for computer numerical control og er en datastyrt fresemaskin.

6. Alvin Sellens, The Stanley Plane: A History And Descriptive Inventory, 6. oppl. (South Burlington, Vt. : Early American Industries Association, 1975), s. 21-22.

7. Ibid. s.12 og 14.

8. Ibid. s. 15.