V2018 - Side 2

Publisert 8. mars 2018 23:37

I dette blogginnlegget tenkte jeg å se på PlayPump fra et ergonomisk perspektiv. Mitt første instinkt er nemlig at den ikke har en spesielt ergonomisk utførelse. Så kan man spørre seg; burde designerne ta hensyn til ergonomi når de utformer gjenstander som skal brukes i et bistandsprosjekt? Er det ikke i et slikt tilfelle viktigere at produktet er billig å produsere, vedlikeholde og enkel i bruk?

Publisert 8. mars 2018 23:25

Things gain and lose value (value accretion and value depletion) through their existence. These processes span the entire lifecycle of the product including the stages of ~distribution (transportation and advertising)

Publisert 8. mars 2018 22:42

For å få en større forståelse av et produkt, kan det være lurt å legge det under lupen og ta en nærmere titt. Er det Chanel-jakken man ser nærmere på vil en snarest stusse over valget av stoff. Stoffet som er brukt i den originale Chanel-jakken er nemlig tweed. Tweed er et grovt ullstoff som har røttene sine fra Skottland. Hvorfor skulle en fransk designer av alle slags valgmuligheter peke ut og håndplukke et skotsk ullstoff å jobbe med? 

Publisert 8. mars 2018 22:22

Sist gang skrev jeg om historien til flosshatten og om dens opphav, nemlig Capotain-hatten. Mens jeg leste og skrev om denne historien var det en liten ting jeg bemerket meg gjennom historien, og er det jeg velger å skrive om denne gangen.

Publisert 8. mars 2018 18:36

Som mennesker formidler vi i høy grad identitet gjennom objekter. Klærne vi går med, møblene vi innreder med, hvilken mobiltelefon vi velger, og så videre. Men objektene vi velger bort har også stor betydning.

Publisert 8. mars 2018 17:23

Post-it lappen har mange bruksområder, og gjennom bruk blir den en del av mange prosesser. Post-it lappen er altså en bruksgjenstand i mange ulike sammenhenger; privat, på arbeid og i det offentlige rom. Gjennom disse sammenhengene er Post-it lappen med i et nettverk mellom oss mennesker, eller et nettverk av ideer og planer vi individuelt har. Også gjennom prosessene Post-it lappen medvirker i, blir meningen som en notatlapp både bekreftet og utfordre. 

Publisert 7. mars 2018 20:48

I semesteroppgaven min skal jeg ta for meg den valgte tingen, Fjällräven sekken Känken, som en stedsspesifikk trend ved Universitet i Oslo. Jeg har gitt sekken kallenavnet ”Blindernsekken”, og når jeg bruker sekken på Blindern ser jeg på den som et symbol på tilhørighet, image og reputasjon tilknyttet universitetet. Jeg vil at andre skal legge merke til sekken og tenke at jeg er en student ved Blindern når de ser på meg. Hvis vi derimot ser for oss sekken utenfor konteksten av universitetets vegger, forandrer betydningen seg og blir kanskje noe helt annen enn den typiske Blindern uniformen? I dagens blogginnlegg vil jeg se nærmere på tingens betydning tilknyttet et stedsspesifikt sted og tingens betydning i seg selv.

Publisert 7. mars 2018 11:02

Går man på en kaffebar i Roma vil man se at italienerne tar kaffen stående, og de dveler ikke ved en kopp i timevis. Nei, den går ned i løpet av noen minutter – og nesten uten unntak snakker vi om en espresso, eller un caffè, som det heter. En italiener sier bare «un caffè, per favore», og får en espresso. En turist blir kanskje spurt om hva slags kaffe, og vil få himlende øyne til svar om man ber om kaffen i en to-go kopp.

Publisert 23. feb. 2018 18:57

I 1997 lanserte Porsche en ny 911. Denne bilen skapte uro i Porsche miljøet. Hardcore Porsche entusiaster kalte dette for en skandale, ikke bare hadde de gått bort i fra de klassiske runde lyktene som alle de tidligere modellene hadde, men de hadde tuklet med motoren, ødelagt et mesterverk. 

Publisert 23. feb. 2018 13:08

Tripp-Trapp-stolen, designet av Peter Opsvik og podusert av Stokke siden 1972, har et karakteristisk design man absolutt kan kalle funksjonalistisk. Her virker formen til barnestolen som et følge av funksjonen, med to justerbare plater som kan plasseres på en diagonal akse for tilpasse barnets størrelse og vekst. Kanskje det er det tidløse, eller "trendfrie" preget som gjør at stolen er like populær idag, da stolens form taler like godt til forbrukeren, snart et halv århundre senere. Dette uttrykket, strippet for all overflødig estetikk til fordel for funksjon, kan i forlengelse kalles minimalistisk. 

Tripp-Trapp stolen er et prakteksempel på det vi synes er et flott samspill mellom form og funksjon, men bygger et tilsynelatende funksjonalistisk uttrykk alltid opp under funksjonen? Går ikke fokuset på funksjonalitet via et visst formspråk det og, gjerne tilpasset forbrukergruppen det er rettet mot? 

Publisert 23. feb. 2018 11:04

De siste årene har trendbildet innen boligdekorasjon vært preget av grønne planter. Jo grønnere, jo bedre, jo større, jo bedre. Vinduskarmer, hyller og hjørner skal helst fylles opp av ulike planter i ulike størrelser, gjerne akkompagnert med stiklinger og avleggere i en stor liten urban jungle, som ellers er omringet av kløktige designmøbler fra nordiske designere og produsenter. Dekketøyet er naturligvis laget av en lokal keramiker i naturlige materialer og eksperimentell glasur, mens det vintage gulvteppet har nomadisk opprinnelse, og er anskaffet på et marked i Marokko. Den ikoniske Monstera Deliciosa er en selvfølge i miksen. Det er få, men nøye utvalgte ting.

Publisert 23. feb. 2018 10:11

Det finnes mange referanser til – og representasjoner av – nattog og sovekupéer i litteratur og film. Noen fremhever det eksklusive, som i Agatha Christies «Mord på orientekspressen», det eksotiske, som i Wes Andersons «Darjeeling limited», eller det nøkterne og begrensende, som i Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna.»

Publisert 23. feb. 2018 08:49

Denne flasken har blitt brukt til utrolig mye mer enn bare å oppbevare Cola. Hvis det er en flaske i verden som har fått mye oppmerksomhet må det være denne og jeg vil si at dens form har blitt ikonisk. Det hele startet med en liten glassflaske som i dag har blitt til utallige varianter både i form av plast, glass og metall.  

Publisert 23. feb. 2018 08:35

For å få et bedre innblikk i suksessen til Chanel-jakken tar jeg dere med på «a trip down memory lane». Førtitallets store trend med silhuetten hvor kvinnen skulle ha en bitteliten midje og svært puffete skjørt var en så stor suksess at den fortsatte innover femtitallet. Første halvdelen av femtitallet fortsatte dermed å være en tidsperiode hvor kvinners mote ikke skulle være noe annet enn ekstravagant. Dette resulterte i at det ikke ble stort med plass for designere som Chanel å bre ut vingene sine. 

Publisert 23. feb. 2018 00:36

Den siste uka har jeg tenkt mye på hva jeg skulle velge å skrive om denne uka og hvordan jeg kunne finne mer informasjon. Hattemuseum har vi ikke, hattebøker er det lite av og bruke 1000kr på en hatt jeg mest sannsynligvis aldri kommer til å få brukt ble heller ikke aktuelt. Hadde noen fortalt fortidlige meg at jeg skulle ligge på senga en kveld og tenke på flosshatter hadde jeg sikkert trodd de var gale. Jeg begynte å sammenlikne den med andre hatter, hva gjør en flosshatt til en flosshatt? Hvorfor ble den laget slik? Med disse tankene fremdeles i minne, skriver jeg nå mitt andre blogginnlegg.

Publisert 22. feb. 2018 23:33

Hvorfor var PlayPump egentlig ikke en suksess? Alt lå jo til rette for at vannpumpen både skulle gi barna i landsbyen den ble plassert i et nytt lekestativ, og samtidig skaffe vann til beboerne.

Publisert 22. feb. 2018 18:34

I løpet av den siste uken har jeg måttet gå noen runder med meg selv om valget av ting til semesteroppgaven. Det første blogginnlegget var en introduksjon til den originalt valgte tingen, The Fisherman Beanie. Jeg introduserte også ønsket om å jobbe med trend i semesteroppgaven. Som et eksempel på et produkt og trend jeg i utgangspunktet ikke likte, men senere valgte å bære på ryggen selv, tok jeg frem Fjällräven sekken Känken. Jeg fremla sekken som den typiske ”Blindernsekken”, som studenter ved Universitetet i Oslo har holdt trygt til sin rygg i de siste årene.

Publisert 22. feb. 2018 16:56

Alltid i oppgaver i kunst- og designhistorie er en del av oppgaven å lage en formal analyse, der man beskriver formuttrykkene til kunstverket eller designobjektet oppgaven handler om. Man tar for seg linjer, teksturer, former, farger, osv. Når det gjelder Post-it lappen/blokken tenkte jeg først det ikke var mye å si, for er den mer enn et firkantet, grønt ark? Eller som det står bak på pakken en "selvklebende avtakbar notatblokk"? I dette blogginnlegge skal jeg derfor prøve, som en liten test for meg selv, å skrive alt jeg ser og kommer på rundt designet til Post-it lappen. For kanskje ligger noe av svaret på hvorfor Post-it lappen har blitt en suksess også her?

Publisert 21. feb. 2018 14:03

I 2014 feiret den danske keramikkvirksomheten Kähler sitt 175-års jubileum ved å lansere en jubileumsvase i et begrenset antall. Vasen var av modellen Omaggio, en populær modell fra Kähler, i hvitt porselen med messingstriper. Mange dansker stod flere timer i kø, noen overnattet utenfor forhandlerne, og flere tusen satt klare foran pc’en for å sikre seg et eksemplar.

Publisert 20. feb. 2018 14:34

Engangskoppens historie er historien om et samfunn i endring. Den er et sammensurium av løsningsorientert helsepolitikk, overgangen fra gjenbruk til masseproduksjon, og urban kulturutvikling. 

Publisert 20. feb. 2018 10:37

Although most objects in the exhibition Disobedient Objects were made in the heat of the moment, like the poster saying "I wish my boyfriend was as dirty as your politics," the plastic bottle gas mask was actually an object both designed and produced by the V&A.

Publisert 16. feb. 2018 10:32

Det finnes en egen plass i hjertet mitt for NSBs sovekupéer. Fra det første møtet mitt med konseptet som tiåring har det knappe og funksjonelle mini-universet gitt meg forventings-puls og reisefeber. Jeg er gammel nok til å ha opplevd NSBs nattog til København med avgang kl. elleve om kvelden og ankomst i kongens by kl. ni morgenen etter; en slags magisk portal ut til Europa.

Emneord
Siste kommentarer Mer ...
About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.