V2018

Via et visuelt formspråk og en tydelig identitet kan et merke kommunisere med sin målgruppe. Godt design kan dermed sier å skape en harmoni mellom brukeren og produktet. Vet vi forbrukere vårt eget beste i denne sammenheng? Blir vi rett og slett forført?

Det er tydelig at designprossesser forsøker å skape produkter som skal appellere til forbrukere, dermed oppnå økonomisk gevinst for et selskap. Denne kritikken av produktdesign som en viktig del av forbrukersamfunnets konsumfokus kan sies å være sann, men er den helhetlig?

Dette tredje blogginnlegget forsøker å knytte min ting (Technics SL-1200) opp til et designteoretisk tema. I forrige artikkel trakk jeg inn Tripp-Trapp stolen for å illustrere det man kaller funksjonalistisk design. Deretter ville jeg skille form som følge av funksjon fra form med et funksjonalistisk preg, særlig i den elektroniske musikkens produktlandskap. Ved å kåsere litt om det jeg tror er ALLE forbrukernes behov for å speile seg selv i produktene de omgås, er det tydelig at temaet som skal utforskes er smak -estetikkens rolle i en designprossess.

I følge dagens "die hard" Porsche entusiaster så kommer den ultimate Porschen fra California. Hvordan kan det ha seg tenker du kanskje, er ikke Porsche det ypperste av tysk ingeniør kunst? Det er her sangeren Rob Dickinson og ingeniør Norbert Singer kommer inn i bildet. 

Jeg var på et salgskurs for noen dager siden og der ble jeg vist noe som rørte litt ved meg. Dette var en reklamefilm av Coca Cola. Den spilte veldig mye på følelser og var veldig smittende. Plutselig satt alle i rommet og lo, ikke av, men med denne filmen. Det er en ganske enkel og kort film, men med et utrolig fint budskap som jeg tror treffer mange.

Bjørn Hatteruds tekst "Hvorfor råner ikke kulturradikaliere", satte meg på tanken å bruke denne påstanden i min undersøkelse av sovekupeen, bare på en litt annen måte: 

- Hvorfor velger kulturradikaleren å ta nattoget?

Vestres møbler brukes i store prosjekter som tenker helhetlig og som forholder seg til både det store bildet og helt ned på detaljnivå. Møbler i det private hjem, derimot, blir som regel kjøpt litt etter litt, og følger sjeldent en gjennomtenkt plan der alle detaljer er tenkt ut på forhånd. Hvordan forholder møbler i det offentlige rom seg til arkitekturen rundt og vice versa?

Jeg har snakket om flosshattens opprinnelse hvor den startet som en Capotain-hatt og utviklet seg fra en funksjonell og praktisk hatt til å bli en hatt egnet for de rike. Denne gangen skal jeg fortsette den kronologiske historien og snakke om flosshattens plass i samfunnet i dag, om hvem som bruker den, og se nærmere på hvorfor de har valgt nettopp denne hatten av alle hatter.

Karl Lagerfeld tok i 1983 over deler av Chanel. Dette førte til at han også satte sitt eget preg på og designet egne versjoner av blant annet den ikoniske jakken. Det var klart at forandringer ville skje og et mer moderne Chanel ville ta plass. Men hvor mye tok han vare på og hva har endret seg? 

Det råder ingen tvil om objektets kapasitet til å tilegne seg symbolikk og verdi. Eller er det omvendt – det råder ingen tvil om vår kapasitet til å tilegne objekter symbolikk og verdi. Tenk at et objekt, eller en ting, kan si så mye. Uten egentlig å si ett eneste ord. I de fleste objekter vi omgir oss med kan symbolikken ofte snakkes bort eller forklares; meningen blir til i utformingen, i den sosiale grupperingen som adopterer den, og ellers i konteksten den befinner seg i. 

I blogginnleggene har jeg snakket om hvordan møblene vi omgir oss med i byrommet kan påvirke atferden vår, hvordan vi behandler disse møblene og kravene som stilles til til at de er robuste og slitesterke og jeg har snakket om hvordan møbeldesign i offentlige rom forholder seg til arkitekturen rundt og vice versa. I dette innlegget vil jeg diskutere hvordan samfunnsdebatten, med økt globalisering og terrortrussel, påvirker utformingen av bymiljøet, men også at det offentlige rommets utseende igjen endrer hvordan vi ser på samfunnet. Oslo kommune har den siste tiden satt i gang sikkerhetstiltak for å redusere terrorfaren i sentrum, men på hvilken måte påvirker disse tiltakene de som ferdes i byrommet?

Gjennom blogginnleggene mine har jeg sett på Post-it lappens formspråk med fokus fargene, størrelsen og formen.  Og jeg har sett på de mange forskjellige bruksområdene og hvordan Post-it lappen gjennom bruken blir flettet inn i mange nettverk og prosesser i hverdagen vår. Men bak de faktiske bruksområdene, prosessene og nettverkene, kan man snakke om hva en ting representerer. Paul de Gay skriver i Doing cultural studies: ”it is a cultural object because it has been constructed through a range of meanings and practices. [...] that meaning does not arise directly from the object, the ‘thing in itself’, but from the way in which the object is represented in language, in discourse and in the concepts and ideas in our heads, in knowledge.” Hvilken mening og rolle representerer Post-it som gjør at dette produktet fra 1980 passer så godt inn i det 21. århundre?

I samtale med venner og bekjente som enten studerer ved universitet i Oslo eller har kjennskap til trenden Känken sekken har skapt ved Blindern, kommer det frem en ”hat/elsk” kultur.

I et tidligere liv som servitør, hadde jeg en gang gleden av å servere en delegasjon med designere. Jobben min var å skjenke kaffe ( Dette var på et konferansehotell, så all kaffeservering foregikk for ordens skyld i porselenskopper ), sette frem kaker og fylle på det de trengte av remedier gjennom dagen. Foredragsholderen var en elegant mann med grått hår og sort høyhalset genser. Han holdt en powerpoint-presentasjon om et eller annet, det ble fomlet med teknikk og alt var som på en hvilken som helst konferanse,- inntil deltakerne på et tidspunkt begynte å diskutere høylytt, og den gråhårede høyhalseren plutselig ropte ut “Men vi er jo designere, det er vi som må visualisere en ny virkelighet!”  

Hei, siste innlegg om hipstere. =)

Bilder av leppestift, neglelakk og høyhælte sko var blant en av de populære markedsføring tiltakene som ble gjort før i tiden for å få kvinners oppmerksomhet. På 50-tallet kom bilmerket Ford med en kolleksjon vesker og Dodge laget en rosa bil som de kalte "Dodge La Femme". Bilen kom med matchende regnjakke, paraply og veske. Hvor mye er endret på snart 70 år? Hvilken tiltak gjøres idag?

Å velge nattoget er et verdivalg. Det innebærer å prioritere annerledes, det er motsrøms, og retro. 

Det er søndag formiddag. Vårsolen titter frem og lager skyggespill på veggene. Søndagsbrunsjen er fortært, så vel som dagens Morgenbladet. Planen er en tur på Henie Onstad Kunstsenter, Munchmuseet eller kanskje en tur på et av byens loppemarkeder, på jakt etter gjemte eller glemte designmøbler. Men først skal gårsdagens vinglass ryddes, dagens første klesvask settes på, og plantene vannes. I en stålkanne til godt over tusenlappen, signert Anderssen & Voll, fylles det vann. Mens Ella Fitzgerald spiller på anlegget, helles vannet nøysomt og i riktig mengde ned i pottene. Bladene studeres og de visne plukkes vekk. Har de det fint her disse plantene? Ritualet blir nærmest ødelagt når tanken på gjødsling og ompotting slår inn. Tanken på alt man skal nå i en hektisk hverdag er nesten uoverkommelig.

Vi kan vel trygt si at Coca Cola har blitt noe mer enn bare en drikk. Det har blitt noe større og et symbol på ganske mye i løpet av sin tid. Jeg vil snakke om en litt morsom historie om Coca Cola som har påvirket dagens samfunn i en ganske stor grad. De fleste som feirer jul kjenner til den lubne nissen med hvitt, langt skjegg og røde klær. Han har nemlig ikke alltid eksistert.

Er hipstere pretensiøse snobber som også er falske?