REL2551MV – Myter og makt

Hvor kommer mytene fra? Vi ser at stater, politiske bevegelser, religiøse institusjoner, ledere og medieaktører produserer myter. De forteller hvem som kan styre, hva nasjonen har mistet, hvem som har skylden, og hvordan fremtiden bør være. For mange blir slike fortellinger svært viktige. De påvirker våre politiske veivalg og hvordan vi identifiserer oss med bestemte symboler. De styrer hva vi mener er viktig eller moralsk forkastelig.

«Myter er ideologi i narrative form», skrev den amerikanske religionsviteren Bruce Lincoln. Vi begynner der. På samme måte som ideologier, uttrykker myter tilhørighet. De forklarer samfunnsordenen og de legitimerer eller utfordrer makt. Hvorfor blir noen fortellinger viktige mens andre ikke gjør det? Vi bruker religionsfaget til å oppdage hvordan ikke-religiøse nasjonale myter, gullaldermyter, heltemyter og politiske myter også kan forstås som hellige. Vi vil se at moderne politiske myter og gamlehellige myter ikke er så ulike som man kunne tro.

Emnet passer både for lærere som ønsker å lære mer om religionens rolle i historiske prosesser globalt og i Norge, og de som er nysgjerrige på hvordan religiøse myter kan true eller styrke demokratier.

Etter å ha fullført dette emnet skal du kunne:

• forklare og sammenligne sentrale religionsvitenskapelige forståelser av myte
• analysere en myteversjon gjennom forteller, plot, sannhetskrav, medium, publikum og autoritet
• vise hvordan ulike aktører bruker myter for å legitimere eller utfordre makt
• forklare forskjellen mellom den troende aktørens forståelse en myte og forskerens analytiske kategorier
• sammenligne varianter og motmyter og vurdere hva kildene faktisk viser om overlevering og politisk virkning

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK). 

Du søker opptak i EVUWeb.

Du kan søke fra 15.november 2026, med søknadsfrist 10.januar 2027. Du vil få svar på søknaden din innen 19. januar. Du må ved tilbud takke ja til plassen innen 25. januar 2027.

Emnet har kapasitet til 50 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først bli prioritert.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter i perioden 1. februar til 1.mai. Informasjon om tidsfrister, ressurser og oppgaver ligger i Canvas, som er læringsplattformen på UiO.

Undervisningen består av fire moduler i Canvas. Hver modul inneholder fagtekst, video, bilder eller kildeutdrag, grubleoppgaver og en avsluttende flervalgprøve. Modulene gjennomføres i fast rekkefølge. Hver prøve må bestås før studenten får tilgang til neste modul. Alle modulene må fullføres for å få uttelling i form av studiepoeng.