REL2552MV – Ritualer og makt

Hvem bestemmer hva folk skal feire, sørge over, flagge for, ofre til, heie på eller be for, eller hvordan en konge skal begraves? Kan man kalle et klubbmøte, utdrikningslag eller demonstrasjonstog et ritual? Har religiøse ritualer noen sosiale funksjoner og politiske implikasjoner?

Ritualer er handlinger som følger et mønster, for eksempel i en serie eller som gjentas, som regel sammen med andre og knyttet til et fellesskap (faktisk eller forestilt). Alle samfunn har ritualer i en eller annen form, som noe typisk menneskelig adferd relatert til det mellommenneskelige - og dermed ofte maktforhold. Samtidig refererer ritualer gjerne til noe mer, noe mytisk eller utenom, abstrakt og annerledes, i en annen virkelighet, som høyere vesener, sannheter eller idealer. Innholdet i slike forestillinger varierer veldig, og kan tolkes svært forskjellig, men påvirker likevel spørsmål om autoritet, menneskesyn og samfunnsstruktur.

Også sekulære stater, ikke-religiøse aktører og politiske bevegelser bruker ritualer til å vise hvem de er, hva de står for, hvordan ting bør være, og for å oppnå noe. Religiøse ritualer har sine ideologiske sider og stridigheter, også internt, påvirkes de av samfunnet rundt, og kan prege politikken og offentligheten.

I dette emnet lærer du om ritualer og ritualisering, i forhold til myte, makt og motstand, og religionsvitenskapelige begreper og perspektiv for å analysere og sammenligne. Med utgangspunkt i et utvalg ritualer rundt om i verden, spør vi hvordan de utføres, og hvorfor. Hvem leder, definerer, deltar, og tjener på det? Hva sies og gjøres, hvor og når, på vegne av hva, eller hvem? Hva skal ritualet oppnå?

Emnet passer for alle som er interessert i menneskelig adferd, maktperspektiver, religion og samfunn, politisk og religiøs endring, gruppedynamikk, ideologi, identitet og interessekonflikter. Det passer også for lærere som ønsker å lære mer om religionens rolle i historiske prosesser både i Norge og i andre deler av verden.

Etter fullført emne skal du kunne:

• forklare religionsvitenskapelige faglige begreper og perspektiver på ritual, som ritualisering og ritualtyper
• vise hvordan ritualer legitimerer eller utfordrer politisk og religiøs autoritet, rang, normer og identitet
• undersøke ulike elementer i et ritual og hvordan de virker sammen i forhold til makt
• sammenligne ritualer fra ulike religiøse og politiske sammenhenger

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK). 

Du søker opptak i EVUWeb.

Du kan søke fra 15. november 2026 med søknadsfrist 10. januar 2027. Du vil få svar på søknaden din innen 19. januar. Du må ved tilbud takke ja til plassen innen 25. januar.

Emnet har kapasitet til 50 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først bli prioritert.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter i perioden 1. februar til 1. mai. Informasjon om tidsfrister, ressurser og oppgaver ligger i Canvas. Canvas - Læringsplattformen på UiO - Universitetet i Oslo

Undervisningen består av fire moduler i Canvas. Hver modul inneholder fagtekst, video, bilder eller kildeutdrag, grubleoppgaver og en avsluttende flervalgprøve. Modulene gjennomføres i fast rekkefølge. Hver prøve må bestås før studenten får tilgang til neste modul. Alle modulene må fullføres for å få uttelling i form av studiepoeng.