Tema, målgruppe og problemstilling
Temaet vi endte opp med er fysisk interaksjon uten skjerm. Og temaet, sammen med mye av dataen vi har samlet inn, gjorde at vi landet på problemstillingen:
"Hvordan kan vi hjelpe barns språktilegnelse gjennom fysisk interaksjon?"
Målgruppen:
Barn som jobber med 1-4 klasse språkpensum, uten tilgang til veileder utenfor skolen.
Gjennom datainnsamling fant vi ut av at en del barn ikke har tilgang til veiledning med lekser og språkoppgaver utenfor skolen. Vi snakket med en fastlærer som påstod at det forventes at barna får slik veiledning utenfor skolen. Dermed hadde vi et problem å undersøke. Årsaken til den spesifikke målgruppen er fordi det er rundt denne perioden hvor barna i stor grad er i ferd med å tilegne seg både morsmål og andrespråk. Blant annet er de, når det kommer til morsmål, i hva man innenfor språklitteratur vil kalle "fine tuning" fasen. Det vil si at barnet i stor grad kan uttryke seg på et voksen person nivå, samtidig som de driver å utvider ordforrådet sitt, samt perfeksjonerer bruken av komplisert grammatikk. Når det kommer til læring av andrespråk, så har en stor det aav målgruppen begynt å lære seg engelsk på skolen. Der er det flere viktige faser, hvor av vi i stor grad forventer at barna befinner seg i enten det som kalles "stillefasen". Dette er en fase tidlig i læringen av et nytt språk, hvor barna er veldig beviste på sin mangel på evne til å uttrykke seg godt på det nye språket, og de vil derfor i stor grad benytte seg av kroppsspråk for å kommunisere i klasserommet, mens de pugger ord og uttale når de er alene. Ettersom alle barn er forskjellige så vil vi også ha barn i målgruppen som har kommet til fasen etter "stillefasen", som kalles "telegrafisk formulerende språk", hvor barna uttrykker seg med korte og konsise setninger, i stor grad bare bestående av subjekt, verb og objekt.
Datainnsamling
Datainnsamlingen vår har hovedsakelig vært kvalitativ. Vi har hatt deltagende observasjoner av barn som har gått over til in-situ intervjuer. Litt mer formelle og semi-strukturerte intervjuer har blitt utført med lærere og vikarer. Videre har vi prototypet mye i Wizard of Oz, før vi til slutt satt igjen med en funksjonell high fidelity prototype.
Prototyper
Bamsen Karoshi:
Bamsen er ment som et hjelpemiddel for å tilegne seg større kompetanse i både morsmål og fremmedspråk. Sosial interaksjon viser seg å være en av de to viktigste komponentene som må være tilstede for god språklig utvikling, hvor det andre er barnets kognitive grunnlag. Barnets nærmiljø står for deres sosiale interaksjon, som er en stor grunn til at vi valgte en bamse når vi tok for oss "look and feel" kriteriene. Målgruppen er ennå i den alderen hvor det ikke er uvanlig å leke-interagere med bamser, dukker og figurer.
Bamsen vil kunne hjelpe brukeren med å lese og forstå tekster, og benytter en stemmegjenskjennings-modul for å få tale-input fra bruker. Så langt kan bamsen forstå 5 forskjellige kommandoer, men har kapasitet til 15.
Den første prototypen vi utviklet og evaluerte med målgruppen var en samling av skisser. De som ble tatt i mot best under evaluering jobbet vi videre med. Dermed stod vi igjen med en bamse, og en ball. Det var mange forskjellige oppsett or ideer om hvordan begge ideene skulle fungere, men vi utvidet iderommet gjennom flere iterasjoner i brukerorientert design.