MED3050 – Medisinsk etikk
Kort om emnet
Du vil som student og lege møte store og vanskelige spørsmål – om liv og død, om hva det er å være en god hjelper og lege, og om hvor grensene bør gå for helsetjenestens ansvar. Hvor realistisk skal du være i din informasjon til alvorlige syke pasienter? Hva du gjør når en pasienter nekter å motta behandling? Hvordan skal du prioritere mellom pasienter med ulike, men presserende behov for helsehjelp? Og hvordan skal du gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp til de særdeles sårbare pasienter du ofte møter som lege? Dette er problemstillinger som du vil møte i din arbeidshverdag – og som den medisinske etikken kan hjelpe deg å håndtere og reflektere over.
Emnet i medisinsk etikk gir deg ferdigheter i å identifisere, reflektere over, og diskutere etiske problemer i helsetjenesten. Du lærer blant annet om viktige argumenter i debatter om stridstema som aktiv dødshjelp, hvor grensene går for hva som er ”sykdom”, når det er riktig å bruke tvang, og om pårørendes rolle i medisinske beslutninger –Teoriene og prinsippene du lærer i kurset har et praktisk siktemål: de gir deg verktøyet du trenger for å argumentere og prøve å komme fram til løsninger som ivaretar pasientens beste .
Medisinen er en tvers igjennom verdiladet praksis, og det å gjenkjenne og argumentere om verdispørsmål i klinisk praksis er en viktig ferdighet. Dette er en god ballast for deg som reflektert student og fremtidig lege.
Hva lærer du?
Etter gjennomført emne skal studenten kunne analysere og diskutere aktuelle etiske dilemmaer i medisinsk etikk på samfunnsnivå og på klinisk nivå. Studenten skal kunne analysere og vurdere ulike argumenter med bakgrunn i medisinsk-etiske prinsipper.
Kunnskaper
Ved fullført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for viktige argumenter ved noen aktuelle etiske problemstillinger i helsetjenesten og utøvelsen av legeyrket
Ferdigheter
Ved fullført emne skal studenten kunne:
- analysere og vurdere argumentasjon i medisinsk-etiske spørsmål med henblikk på relevans og holdbarhet
- argumentere for løsninger på etiske spørsmål ved hjelp av relevante prinsipper i den medisinske etikken
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal studenten kunne:
- reflektere over medisinens verdigrunnlag og grenser
- reflektere over skillet mellom etikk, fag og jus i medisinen
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter må innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 20 studenter
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Studenter må ha plass på undervisningen for å kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du må ha fullført undervisningen og ha møtt til eller ha gyldig fravær på eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for å kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i første elektive periode.
Overlappende emner
3 studiepoeng overlapp mot SME4110 – Teorier og metoder i helseetikken (nedlagt)
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du søke om å få kursaktiviteter på forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: Forelesninger, gruppeundervisning (forberedte gruppediskusjoner over utvalgte tema og etikkdrøftinger i plenum)
Kurset samundervises med masteremnet SME4110 – Teorier og metoder i helseetikken (nedlagt) og EVU-kurset Innføring i medisinsk og helsefaglig etikk.
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen.
Eksamen
Innlevering av individuell skriftlig oppgave (refleksjonsnotat)
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet, før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Norsk, alternativt svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg før eksamen eller ikke møter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan søke om dette senest fire uker før eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig må vedlegges søknaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, må det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det søkes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, må det ved en søknad foreligge legeerklæring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin