MED3062 – Praktisk bruk av laboratorietester, ultralyd og andre bildedannende metoder i klinisk medisin
Kort om emnet
Biomarkører står sentralt i klinisk medisin i dag. Med utgangspunkt i et utvalg reelle pasientkasus vil vi gi en innføring i begrepet biomarkører og vise hvordan biokjemiske, molekylærbiologiske og bildediagnostiske metoder i samspill brukes i sykdomsutredning og for å evaluere ulike behandlingsvalg.
Emnet vil bruke varierte og interaktive undervisningsformer og vil veksle mellom forelesninger, praktiske øvelser og demonstrasjoner. Det vil også bli innførende opplæring i praktisk bruk av ultralydteknikker.
Formålet med emnet er å gi en innføring i hvordan biokjemiske, molekylærbiologiske, ultralyd og andre bildedannende metoder brukes klinisk til å påvise sykdom, samt til å gi informasjon om sykdommens prognose og effekten av behandling.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Ved fullført emne skal studentene:
- kunne gjøre rede for begrepet biomarkører
- kunne gjøre rede for de underliggende prinsippene og kilder til usikkerhet ved biokjemiske, molekylærbiologiske og bildediagnostiske analyser som ultralyd og MR.
- kunne gjøre rede for begrepene sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi til biomarkører
- kunne gjøre rede for hvordan ulike typer biomarkører brukes i klinisk medisin for diagnose og risikovurdering ved vanlige sykdommer
- gjøre rede for prinsippene for gjennomføring og tolkning av ultralydundersøkelser
Ferdigheter
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- gjennomføre utvalgte molekylærbiologiske laboratorieanalyse
- gjennomføre enkle ultralydundersøkerlser
- vurdere hvilke analysemetoder som er egnet for ulike formål
- vurdere teknologiske styrker og svakheter ved utvalgte metoder
- vurdere resultater fra utvalgte biomarkøranalyser
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- reflektere over betydningen av biomarkører for diagnose, prognose, og monitorering av sykdomsaktivitet i klinisk praksis.
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter må innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 20 studenter. Programrådet har satt en minstegrense for antall studenter per emne. Emner med få søkere kan derfor bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet. Prioriteringen av emner gjøres i nær dialog med studentrepresentantene i komiteen for de valgfrie emnene.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Studenter må ha plass på undervisningen for å kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du må ha fullført undervisningen og ha møtt til eller ha gyldig fravær på eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for å kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i første elektive periode.
Overlappende emner
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du søke om å få kursaktiviteter på forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: Forelesninger, presentasjoner, laboratoriearbeid, praktisk ultralyd undersøkelser
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen.
Eksamen
Muntlig presentasjon enten individuelt eller i par, etter studentenes valg.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet, før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Eksamensspråk
Norsk, alternativt svensk eller dansk og engelsk
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg før eksamen eller ikke møter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan søke om dette senest fire uker før eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig må vedlegges søknaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, må det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det søkes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, må det ved en søknad foreligge legeerklæring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin