STV4108 – Ideer og makt: Kritiske tilnærminger i statsvitenskap
Kort om emnet
Dette emnet gir en innføring i kritiske tilnærminger innen statsvitenskap. Slike tilnærminger søker å avdekke hvordan ideer, ideologier og verdensanskuelser virker i politikken. Idéstrukturer er også maktstrukturer, som ofte tilgodeser enkelte grupper i samfunnet på bekostning av andre. Ideer setter også rammene for hva som blir satt på den politiske agendaen og for hvor grensene for det politisk mulige blir trukket.
Det er varierende grad av refleksjon rundt eget idégrunnlag både blant de som praktiserer politikk og de som leverer kunnskapspremissene for politikk – deriblant statsvitere. Ideenes makt er sterkest når de er implisitte og selvsagte betingelser for politisk og akademisk praksis. Kritisk analyse forsøker å bryte med denne selvsagtheten ved å belyse disse ideene som forestillinger med et utspring og en historie. Ofte gjøres dette gjennom å løfte frem alternative perspektiver knyttet til undertrykte posisjoner og grupper i samfunnet.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Du kan
- redegjøre for sentrale teorier, begreper og analysestrategier innenfor kritiske statsvitenskapelige tradisjoner.
- forstå hvordan samfunnskritikk kan være både faglig og politisk, og identifisere implisitte og eksplisitte verdigrunnlag slike bidrag springer ut fra.
- vurdere hvordan statsvitenskapelig analyse kan legitimere så vel som utfordre rådende politikk.
Ferdigheter
Du kan
- analysere hvilken betydning ideer – og tekstene de formidles gjennom – har for meningsdannelse og maktforhold.
- kartlegge ideers tilstedeværelse og betydning i det politiske liv, med særlig fokus på politikkens tekster.
- gjennomføre kritisk statsvitenskapelig analyse, enten i form av kritisk idé-/diskursanalyse, eller mer filosofiske og historiske tilnærminger.
- presentere og drøfte kritisk statsvitenskap muntlig og skriftlig.
Generell kompetanse
Du kan
- føre faglige resonnementer om forholdet mellom språk, makt og politikk.
- reflektere selvkritisk omkring dine verdier og hvordan de former måten du betrakter politikk og samfunnsspørsmål på.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Søk om adgang til emnet hvis du er tatt opp til et annet masterprogram(frist 1. august og 5. januar for hhv. høst- og vårsemesteret).
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Bachelorgrad i statsvitenskap eller tilsvarende.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp mot RETKOM4123 – Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver på tekst og samfunn
- 10 studiepoeng overlapp mot RETKOM2103 – Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver på tekst og samfunn
Undervisning
Forelesninger og seminarer.
Emnet består av 10 dobbelttimer forelesning, orientert mot utvalgte samfunnsdebatter i skjæringspunktet mellom fag og politikk. Undervisningen pågår i fem uker, med eksamen i den sjette uken.
Eksamen
Semesteroppgave og individuell muntlig prøve.
Semesteroppgaven skal:
- ha et omfang på 5000-7500 ord.
- ha en selvvalgt problemstilling med forankring i pensumlitteraturen. Tema og problemstilling må forhåndsgodkjennes av emneansvarlig.
- følge retningslinjene for formelle krav til innlevering av oppgaver.
- Format og tema kan innrettes på følgende måter:
-
teoretisk analyse av forholdet mellom ideer, makt og vitenskap.
-
kritisk idé- eller diskursanalyse av empirisk materiale (taler, NOUer, stortingsdebatter o.l.)
-
selvstendig samfunnskritisk – og selvkritisk – analyse, fortrinnsvis med utgangspunkt i et eller flere av perspektivene som behandles i emnet.
-
Den individuelle muntlige prøven:
- er en muntlig presentasjon over et tildelt tema.
- har en kort påfølgende eksaminering.
- har en samlet ramme på 20-30 minutter.
Det gis én samlet karakter. Semesteroppgaven teller 75% og den muntlige presentasjonen (med eksaminasjon) 25%. For å bestå emnet må både semesteroppgaven og den muntlige prøven være bestått i samme semester.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Frist for å søke om engelsk oppgavetekst er to uker før eksamensdato.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Be om begrunnelse for karakter.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.