RETKOM4123 – Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver på tekst og samfunn

Kort om emnet

Dette emnet gir en innføring i kritiske perspektiver med forankring innen samfunnsvitenskap og humaniora. Felles for perspektivene vi tar opp er at de søker å avdekke hvordan ideer, ideologier og verdensanskuelser virker i politikken. Emnet presenterer noen filosofiske fundamenter for kritiske perspektiver på samfunnet. Videre diskuteres hvordan kritiske perspektiver kan anvendes så vel som bestrides gjennom analyse av tekster tolket i en samfunnsmessig kontekst. Emnet gransker sentrale politiske idétradisjoner med vekt på opphav, idémessig innhold og stridsspørsmål. disse suppleres med kritiske perspektiver som har både akademiske og politiske forgreininger, som feminisme og postkolonial teori.

 

Antagelser og normative overbevisninger setter rammene for hva som blir satt på den politiske agendaen og for hvor grensene for det politisk mulige blir trukket. Ideenes makt er sterkest når de er implisitte og selvsagte betingelser for politisk og akademisk praksis. Kritisk analyse forsøker å bryte med denne selvsagtheten ved å belyse disse ideene som forestillinger med et utspring og en historie. Analysen retter også søkelyset mot den skiftende relasjonen mellom politikk og vitenskap. Gjennom å stille spørsmål ved det selvsagte, løfter kritiske perspektiver frem andre tenkemåter, ofte knyttet til undertrykte posisjoner og grupper i samfunnet.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Du kan

• redegjøre for sentrale teorier, begreper og analysestrategier innenfor kritiske tradisjoner, herunder diskursanalyse.
• forstå hvordan samfunnskritikk kan være både faglig og politisk, og identifisere implisitte og eksplisitte verdigrunnlag slike bidrag springer ut fra.
• vurdere hvordan kritisk analyse kan legitimere så vel som utfordre rådende politikk.

Ferdigheter

Du kan

• analysere hvilken betydning ideer - og tekstene de formidles gjennom - har for meningsdannelse og maktforhold.
• kartlegge ideers tilstedeværelse og betydning i det politiske liv, med særlig fokus på politikkens tekster og med forankring i kritiske tradisjoner.
• bruke diskursanalytiske modeller til teoretisk og analytisk arbeid med ytringer og tekster.
• presentere og drøfte kritiske perspektiver muntlig og skriftlig.

Generell kompetanse

Du kan

• føre faglige resonnementer om forholdet mellom språk, makt og politikk.
• reflektere selvkritisk omkring dine verdier og hvordan de former måten du betrakter politikk og samfunnsspørsmål på.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med RETKOM2103 – Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver på tekst og samfunn.
• 10 studiepoeng overlapp med STV4108 – Ideer og makt: Kritiske tilnærminger i statsvitenskap (nedlagt).

Undervisning

Emnet undervises gjennom 10 fellesforelesninger samt 2 fordypningsseminarer om utvalgte tema.

Emnet har obligatorisk kvalifiseringsoppgave; studenten skal skrive, presentere og få godkjent en skriftlig skisse til semesteroppgaven (omfang 600-1000 ord). For å kunne fremstilles til eksamen, må kvalifiseringsoppgaven være godkjent av faglærer.

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Semesteroppgaven har et omfang på 4000-6000 ord (noter og litteraturliste ikke medregnet).

 

Den skrives over en selvvalgt problemstilling med forankring i pensumlitteraturen. Format og tema kan innrettes på følgende måter:

1. Kritisk analyse av en eller flere idétradisjoner, gjerne med utgangspunkt i en bestemt sak og/eller med et sammenlignende perspektiv. Kan kombineres med en idé- eller diskursanalyse av utvalgte tekster.

2. Idé- eller diskursanalyse av en eller flere politiske tekster som tolkning av meningsinnhold. Kan kombineres med ideologianalyse og et eller flere kritiske perspektiver.

3. Drøfting av forholdet mellom vitenskap, forvaltning og politikk, gjerne med utgangspunkt i et konkret politikkområde.

Tema og problemstilling skal være forhåndsgodkjent av emneansvarlig.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.