TEOL4210 – Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis/ sjelesorg og profesjonsetikk. Emnet er bygget opp av et eget kurs i sjelesorg og et eget kurs i profesjonsetikk, samt en veiledet praksisperiode på fire arbeidsuker ved institusjon (vanligvis ved et sykehus, sykehjem, fengsel eller i forsvaret).

Studentene skal både fra et teoretisk og et praktisk utgangspunkt arbeide med sin samhandling og kommunikasjon med mennesker som er i sårbare og/eller midlertidige livssituasjoner på institusjon. Gjennom forelesninger, praktiske øvelser, faglig respons, veiledning og egne skriftlige arbeider skal studentene få mulighet til å utvikle sin kompetanse i sjelesorg, praktisk samhandling, samtale og dømmekraft. Et viktig mål i emnet er å legge til rette for at studentene kan integrere praktisk erfaring og teoretisk kunnskap.

Praksisperioden har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i institusjon, hvor den enkelte trener på sin kommunikasjon med andre under veiledning.

Utdypende om fagene

Et fellestrekk ved fagene sjelesorg og profesjonsetikk er at studentene møter dem i en spesifikk kontekst preget av både sakralisering og sekularisering. Denne konteksten danner viktige forutsetninger for hva det vil si å være prest i dagens Norge.

I profesjonsetikken vil studentene få en innføring i hvordan etisk dømmekraft utvikles i tilknytning til konkrete praksissituasjoner. Hvordan kan og bør prester møte mennesker i ulike livssituasjoner slik at disse møtene styrker livsmot og handlingsevne for mennesker? For prester vil utfordringen ofte være å utøve en dømmekraft som både er relevant i den praktiske situasjonen og formidler normative holdninger. Trening og undervisning i denne typen profesjonsetiske utfordringer vil stå i sentrum i kurset. I dette inngår også spørsmål om presters taushetsplikt og avvergeplikt.

Sjelesorgfaget arbeider med presters omsorg og ansvar for mennesker i midlertidige og sårbare livssituasjoner, med særlig fokus på samtaler med enkeltpersoner eller (små) grupper. Før praksis arbeides det med samtaleferdigheter og med forståelsen av samtalens plass og muligheter i utøvelsen av presteyrket, med ritualisering og med teologisk og dialogisk forståelse av sjelesorg. Det arbeides både praktisk og teoretisk med et utvalg av prestens samtaler. Etter praksis arbeides det med refleksjon knyttet til studentenes erfaringer i praksis.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten besitter følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
•    har kunnskap om hva dømmekraft innebærer for presterollen
•    har kunnskap om forholdet mellom profesjonell rolle og egen person i samtalepraksis og utøvelse av etisk skjønn
•    har kjennskap til sjelesorgfagets historie og til aktuelle modeller for samtalepraksis i dag
•    har praktisk og teoretisk kunnskap om offentlige institusjoner som kontekst for presters utøvelse av profesjonsetisk skjønn og sjelesorg
•    integrerer praktisk og teoretisk kunnskap i sin håndtering av konkrete praksisutfordringer
•    kan reflektere hermeneutisk og profesjonsetisk over problemstillinger knyttet til at presten forvalter en kirkelig, historisk tradisjon i en mangfoldig tros- og livssynssituasjon

Ferdigheter
•    kan bruke og kritisk fortolke den spesifikke kontekstens betydning for sjelesorg og dømmekraft
•    har trening i å utøve godt etisk skjønn i møte med mennesker i ulike livssituasjoner
•    har god trening i å gjennomføre situasjonsbestemte, profesjonelle samtaler i en presterolle
•    er fortrolig med ulike former for ritualisering på institusjon

Generell kompetanse
•    kan reflektere kritisk og konstruktivt over egen rolle som prest på offentlig institusjon
•    har et bevisst forhold til makt, sårbarhet og grenser i det profesjonelle møtet med den andre
•    utviser respekt og forståelse i møte mennesker i utsatte og midlertidige livssituasjoner 
•    forstår og håndterer konstruktivt menneskelig mangfoldighet, både normativt og sjelesørgerisk

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Studenten må ha opptak til profesjonsstudiet i teologi.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Fullført 1.-3. studieår i profesjonsstudiet i teologi.

Overlappende emner

15 studiepoeng overlapp mot TEOL4010 – Teologi i praksis 2 (nedlagt)

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, seminar, gruppearbeid og innleveringer gjennom semesteret samt en praksisperiode. Veiledet praksis ved institusjon (fire uker) er plassert i en samlet bolk omtrent midt i semesteret, og foregår vanligvis på sykehus, ved sykehjem, i fengsel eller i feltprestkorpset.

I emnet TEOL4210 inngår det 4 ukers (20 dager) institusjonspraksis.

Hvordan praksisdagene skal organiseres må i hvert enkelt tilfelle avtales mellom veileder og student. Praksisopplegget administreres av praksisleder. Alle henvendelser angående praksis bør rettes til denne.

Som et hjelpemiddel, både med henblikk på skriving av praksisrapport og med henblikk på å etablere materiale fra praksis til de faglige tekstene anbefales det sterkt at studentene fører en «praksisdagbok».

Studenter i institusjonspraksis arbeider med følgende mappekrav i tilknytning til praksis:

  • Faglig tekst som drøfter en situasjon fra praksis i lys av  pensum i sjelesorg og profesjonsetikk (2000-2500 ord).

I tilknytning til praksis leverer studenten i tillegg følgende arbeidskrav:

  • Praksisplan og læringskontrakt
  • Praksisrapport

Praksisplan og læringskontrakt settes opp i fellesskap i første veiledningstime. Praksisplanen består av en arbeids/timeplan over praksistiden. Læringskontrakten består av studentens læringsmål for perioden, strukturert etter fem kompetansefelt (jf. malen for refleksjonsstarter). Ved praksisens slutt skal student og veileder i fellesskap skrive en praksisrapport.

Praksisrapporten består av følgende:

  • Innledende beskrivelse av læringsmiljø, veiledning og organisering av praksis (evt. avvik fra praksisplanen redegjøres for her).
  • Studentens og veilederens vurderinger av studentens læring gjennom praksisperioden. Begges vurderinger forankres i de fem kompetansefeltene og relateres til målene i læringskontrakten.
  • Veileders konkluderende anbefaling
  • Underskrift av student og veileder

Om vurdering i praksis

Veileder i praksis skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at hun/han skal lære av det og forberedes til prestetjenesten. Veileder og/eller student skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet.

Det kan bli krevd politiattest (barneomsorgsattest) av studenter som skal i praksis. (Jfr Kirkeloven § 29 og retningslinjer for bruk av politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/samfunnsansvar/grenseoverskridende-seksuell-atferd/nar-overgrep-skjer/?id=1355364.) Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de blir bedt om det. Se også UiOs beskrivelse http://www.uio.no/studier/opptak/politiattest.html.

Obligatoriske aktiviteter

For å få godkjent emnet er det krav om at studenten har vært til stede ved 80 % av undervisningen i begge fag, pluss 80 % tilstedeværelse i praksisperioden. Notatet om egne læringsmål (refleksjonsstarter, mappekrav 1) må godkjennes i begynnelsen av semesteret. 

1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord).

2. Kritisk undervisningsfremlegg av en artikkel eller et kapittel fra pensum i profesjonsetikk (1000-1500 ord).

3. Kritisk undervisningsfremlegg av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg (1000-1500 ord).

4. Gjennomført praksisperiode dokumentert ved praksisrapport.

5. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord).

 

Eksamen

Emnet har mappevurdering

Eksamen består av to deler: Den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet i en mappe som er grunnlag for vurdering. Dersom den skriftlige mappen vurderes som bestått, vil det følge en mappesamtale.

Emnets lærere følger opp studentenes læring løpende. Den løpende vurderingen har ved siden av faglig utvikling særlig fokus på profesjonsforståelse og profesjonsdannelse. Vurderingen av studentens arbeid gjennom semesteret (selvstendig arbeid, aktivitet i undervisning og praksis) forankres i profesjonsstudiets kompetansefelt.

Mappen skal inneholde følgende:

1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord).

2. Faglig tekst som drøfter en situasjon fra praksis i lys av pensum i sjelesorg og profesjonsetikk (2000-2500 ord)

3. Refleksjon over egen læring og utvikling ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord). Hva har skjedd gjennom kurset med deg?

Mapper som ikke er fullstendige, dvs. mangler ett eller flere mappekrav, vil bli vurdert til «ikke bestått» og vil ikke følges av en mappesamtale.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

15

Nivå

Master

Undervisning

Høst 2020

Emnet tilbys siste gang høsten 2020.

Eksamen

Høst 2020

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

TF-infosenter