TEOL4210 – Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis/sjelesorg i dialog med profesjonsetikk, og inneholder en veiledet praksisperiode på fire arbeidsuker ved institusjon (vanligvis ved et sykehus, sykehjem, fengsel eller i forsvaret).

Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet og yrkesferdigheter som prest, med særlig vekt på kommunikasjon/samtalepraksis og profesjonsetikk. Studentene skal både fra et teoretisk og et praktisk utgangspunkt arbeide med sin kommunikasjon med andre mennesker i ulike situasjoner, særlig gjennom samtale. Gjennom å reflektere over sin egen væremåte og sitt ansvar i møte med andre ved faglig respons, veiledning og egne skriftlige arbeider skal studentene få mulighet til å utvikle sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter i kommunikasjon og samtale. Et viktig mål i emnet er å legge til rette for at studentene kan integrere praktisk erfaring og teoretisk kunnskap.

Praksisperioden har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i institusjon, og arbeider med den enkeltes evne til kommunikasjon med andre i en presterolle.

Dette emnet gir 15 studiepoeng og inngår med 10 studiepoeng i den praktisk-teologiske utdannelsen som kreves for tilsetting som prest i Den norske kirke.

Emnet tas normalt samtidig med TEOL4200 – Det nye testamentet og homiletikk hvor det er fokus på eksegese og forkynnelse. Begge emnene representerer læring om og arbeid med kommunikasjon og formidling.

Utdypende om fagene

I profesjonsetikken vil studentene få en innføring i profesjonsetikkens grunnlag og temaområder. Profesjonsetikk handler om det moralske grunnlaget for en profesjon som arbeider for og med mennesker. Dette moralske grunnlaget setter krav til egen person i møte med andre. Samtidig utøves profesjon med et kirkelig oppdrag i en bestemt kontekst som preger virksomheten. Profesjonelle dilemma knyttet til presters taushetsplikt og avvergeplikten, spørsmål om makt og kjønn i rollen som prest og andre aktuelle problemstillinger vil tas opp i undervisningen. Etter praksis arbeides det med studentenes praksisfortellinger.

Sjelesorgfaget arbeider med presters samtaler med enkeltpersoner eller (små) grupper, og med utvikling av den enkelte student som samtalepartner. Det arbeides med forståelsen av samtalens plass og muligheter i utøvelsen av presteyrket, og med teologisk og dialogisk forståelse av sjelesorg.. Det arbeides både praktisk og teoretisk med et utvalg av prestens samtaler med særlig vekt på samtaler med mennesker i på institusjon. Etter praksis arbeides det med refleksjon knyttet til studentenes erfaringer i praksis.

Hva lærer du?

Studenten skal i dette emnet bruke sin teologiske faglighet i praksis, og utvikle sine evner til å reflektere kritisk over både praksis og teori og samspillet dem i mellom. Studenten utfordres til å integrere ulike typer faglighet i møte med praksis, og utvikle sine ferdigheter til å håndtere sammensatte problemer med et tverrfaglig utgangspunkt. Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne reflektere hermeneutisk og profesjonsetisk over problemstillingene som er knyttet til at hun/han forvalter en kirkelig, historisk tradisjon i sitt sjelesørgeriske og samtalerettede arbeid.

Kunnskaper:

Studenten skal tilegne seg

■kunnskap om ulike forståelser av profesjon og etikk

■kunnskap om betydningen av rolle, kontekst og egen person i møte med andre i samtalepraksis

■kunnskap om forskjellige forståelser av sjelesorg/samtalepraksis både teoretisk og praktisk

Ferdigheter:

Studenten skal utvikle evne til å

■reflektere over egen rolle som samtalepartner

■ta i mot respons på egen væremåte i kommunikasjon med andre

■møte mennesker til samtale i presterolle

Holdninger:

Studenten skal få mulighet til å utvikle

■forståelse av hva som er adekvat atferd i møte med den andre

■forståelse og konstruktiv håndtering av menneskelig mangfoldighet i en samtalesituasjon

■respekt, empati og adekvate grenser i møte med mennesker som søker presten som samtalepartner/sjelesørger.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Emnet forutsetter opptak på det 6-årige teologiprogrammet, samt ferdigstilling av emnene på bachelornivå. Tilsvarende kvalifikasjoner kan gi grunnlag for opptak

Overlappende emner

15 studiepoeng overlapp mot include:ref: null

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, seminar, gruppearbeid og innleveringer gjennom semesteret samt en praksisperiode. Veiledet praksis ved institusjon (fire uker) er plassert i en samlet bolk omtrent midt i semesteret, og foregår vanligvis på sykehus, ved sykehjem, i fengsel eller i feltprestkorpset.

I emnet 4210 inngår det 4 ukers (20 dager) institusjonspraksis.

Hvordan praksisdagene skal organiseres må i hvert enkelt tilfelle avtales mellom veileder og student.

Praksisopplegget administreres av praksisleder. Alle henvendelser angående praksis bør rettes til denne.

Som et hjelpemiddel, både med henblikk på skriving av praksisrapport og med henblikk på å etablere materiale fra praksis til de faglige tekstene anbefales det sterkt at studentene fører en «praksisdagbok».

Studenter i institusjonspraksis arbeider med følgende mappekrav i tilknytning til praksis:

  • Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk (1500-2000 ord)
  • Faglig tekst som drøfter spørsmålet ”Hva er sjelesorg?” med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. (1500-2000 ord)

I tilknytning til praksis leverer studenten i tillegg følgende arbeidskrav:

  • Praksisplan
  • Praksisrapport

Praksisplanen består av en arbeids/timeplan over praksistiden. Ved praksisens slutt skal studenten skrive en praksisrapport. Praksisrapporten skal være studentens og veilederens felles vurdering av følgende områder:

  • Studentens læring og refleksjon i forhold til prestetjeneste som han/hun har arbeidet med gjennom praksis. Punktet forankres i målsetningene studentene har fomulert i refleksjonsstarteren.
  • Læringsmiljø
  • Veiledning
  • Organisering av praksis

Notatet skal inneholde beskrivelse av viktige erfaringer og opplevelser fra praksis, og refleksjon over egne utfordringer i forhold til prestetjeneste studenten er blitt oppmerksom på gjennom praksis. Den skal underskrives av både student og praksisveileder. Underskrift på praksisrapporten fungerer som veileders godkjenning av studentens praksis.

Om vurdering i praksis

Veileder i praksis skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at hun/han skal lære av det og forberedes til prestetjenesten. Veileder og/eller student skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet.

Det kan bli krevd politiattest (barneomsorgsattest) av studenter som skal i praksis. (Jfr Kirkeloven § 29 og retningslinjer for bruk av politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/samfunnsansvar/grenseoverskridende-seksuell-atferd/nar-overgrep-skjer/?id=1355364.) Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de blir bedt om det. Se også UiOs beskrivelse http://www.uio.no/studier/opptak/politiattest.html.

Obligatoriske aktiviteter

For å få godkjent emnet er det krav om at studenten har vært til stede ved 80 % av undervisningen i begge fag, pluss 80 % tilstedeværelse i praksisperioden. Notatet om egne læringsmål (refleksjonsstarter, mappekrav 1) må godkjennes i begynnelsen av semesteret. Arbeidskrav leveres underveis i semesteret til godkjenning etter fastsatte frister.

Arbeidskrav og mappekrav er sammenfallende (se under Eksamen) bortsett fra praksisplan og praksisrapport (se under Praksis) og oversikt over fravær som dokumenterer maks 20 % fravær som kun leveres som arbeidskrav.

1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord).

2. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i profesjonsetikk 1000-1500 ord).

3. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg (1000-1500 ord).

4. Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk (1500-2000 ord).

5. Faglig tekst som drøfter spørsmålet ”Hva er sjelesorg?” med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. (1500-2000 ord).

6. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord).

 

Eksamen

Emnet har mappevurdering. Eksamen består av to deler: Den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet i en mappe som er grunnlag for vurdering. Dersom den skriftlige mappen vurderes som bestått, vil det følge en mappesamtale.

Emnets lærere følger opp studentenes læring løpende. Den løpende vurderingen har ved siden av faglig utvikling særlig fokus på profesjonsforståelse og profesjonsdannelse. Vurderingen av studentens arbeid gjennom semesteret (selvstendig arbeid, aktivitet i undervisning og praksis) forankres i profesjonsstudiets kompetansefelt.

Mappen skal inneholde følgende:

1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord).

2. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i profesjonsetikk 1000-1500 ord).

3. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg (1000-1500 ord).

4. Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk (1500-2000 ord).

5. Faglig tekst som drøfter spørsmålet ”Hva er sjelesorg?” med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. (1500-2000 ord).

6. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren (1000-1500 ord).

Mapper som ikke er fullstendige, dvs. mangler ett eller flere mappekrav, vil bli vurdert til «ikke bestått» og vil ikke følges av en mappesamtale.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Eksamensspråk norsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

15

Nivå

Master

Undervisning

Hver høst

Eksamen

Hver høst

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

TF-infosenter