SPED4100 – Audiopedagogikk - Hørsel, språk og kommunikasjon

Kort om emnet

Dette emnet gir deg innsikt i hørselshemming og hørselsrelaterte vansker knyttet til språk, tale og kommunikasjon. Kognitiv utvikling i forbindelse med hørselsvansker vil også bli belyst, i tillegg til sosiale og emosjonelle aspekter ved hørselshemming. Emnet vil bygge på forskningsbasert kunnskap om de ulike temaene. Tverrfaglig arbeid med hørselshemmede vil også bli behandlet, og hørselshemming i et livsløpsperspektiv legges til grunn i undervisningen.

Hva lærer du?

Læringsmål og kunnskapsmål:

1. Oppnå kunnskaper om ulike former for hørselstap, komorbide diagnoser og årsakene til disse

Du lærer å:

• forstå og forklare hørselens anatomi og fysiologi
• beskrive ulike årsaker til hørselstap og hvilke risikofaktorer det er for å få hørselstap
• beskrive hovedtrekkene ved tinnitus, hyperakusis, auditive prosesseringsvansker (APD), auditiv nevropati og andre hørselstilstander med utfordrende diagnostikk

2. Oppnå kunnskaper om ulike former for hørselstilstander og årsakene til disse

Du lærer å:

• forklare hva som kan være årsaken(e) til hørselstilstander som tinnitus, hyperacusis, misofoni og Auditory Processing Disorder
• beskrive hva som kjennetegner ulike former for hørselstilstander
• forklare og sammenligne nevrofysiologiske og psykologiske modellene for å forstå tinnitus
• forklare og sammenligne andre nevroutviklingsfortyrrelser i forhold til kjennetegn ved auditive prosesseringsvansker (APD)

3. Oppnå kunnskaper om hvordan vi kan kartlegge hørselstap og hørselstilstander

Du lærer å:

• beskrive og bruke vanlige audiometriske metoder ved kartlegging av hørselstap
• sammenstille og tolke resultater fra audiometriska måliger
• bruke kartleggingsmetodikk ved kartlegging av hørselstilstander
• bruke kartleggingsmetodik og kartleggingsverktøy ved kartlegging av språk, kommunikasjon og kognisjon hos personer med hørselstap

4. Oppnå kunnskaper om språklige, kommunikative, kognitive og psykososiale konsekvenser av hørselstap i et livsløpsperspektiv

Du lærer å:

• drøfte hvordan forskjellige typer hørselstap kan påvirke kognisjon, språk og kommunikasjon i et livsløpsperspektiv
• drøfte hvordan bruk av høreapparat og cochleaimplantat kan påvirke forutsetningerne for utvikling og aldersrelatert forendring av kognitiv, språklig og kommunikativ evne, og for helse og livskvalitet i et livsløpsperspektiv
• drøfte psykososiale konsekvenser av hørselstap i et livsløpsperspektiv

5. Oppnå kunnskaper om psykosomatiske konsekvenser av hørselstilstander og innsikt i behandling av disse

Du lærer å:

• forklare de vanligste følgetilstander og psykosomatiske konsekvenser av tinnitus, nedsatt lydtoleranse og Auditory Processing Disorder
• forklare og sammenligne vanligste behandlingsmodeller
• anvende enkelte terapiøvelser for behandling av tinnitus og nedsatt lydtoleranse

6. Oppnå kunnskaper og ferdigheter i bruk av ulike tekniske, pedagogiske, språklige, kognitive og psykososiale intervensjoner for hørselstap i et livsløpsperspektiv

Du lærer å:

• beskrive høreapparater, Cochlea Implantater (CI) og Baha
• beskrive noe hørselsteknisk utstyr
• forklare hvordan høreapparater og Cochlea Implantater (CI) brukes sammen med hørselsteknisk utstyr
• forklare og formidle i hvilke situasjoner og livsarenaer høreapparater, CI og hørselsteknisk utstyr kan ha betydning for pedagogiske, språklige og kognitive evner
• forklare mestring av stress ved hørselstap i voksen alder
• argumentere for valg av intervensjonsmetoder for personer med hørselstap basert på evidensvurdering
• forklare hensikt og oppbygning til vanlige intervensjonsmetoder som brukes innen audiopedagogikk
• planlegge intervensjon ved hørselsrelaterte problemer med kognisjon, språk og kommunikasjon i et livsløpsperspektiv
• foreslå pedagogiske tiltak og tilpasninger for personer med hørselstap

7. Oppnå kunnskaper om hvordan vi kan forstå forskningsartikler og hva evidensbasert audiologi er

Du lærer å:

• forstå hvordan en vitenskapelig artikkel er strukturert og beskrive hvor forskjellige typer audiologisk forskning publiseres
• kritiskt vurdere vitenskaplige artikkler med hensyn til troverdighet og bidrag til kunnskapsutvikling innen audiologi
• forklare hovedtrekkene i evidensbasert audiologi

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Skikkethetsvurdering

All undervisning i spesialpedagogikk er omfattet av bestemmelsene om skikkethetsvurdering. I spesielle tilfeller kan en bekymringsmelding/tvilsmelding føre til utestengelse fra studiet. Se informasjon om skikkethetsvurdering.

Adgang forutsetter opptak til masterprogrammet i spesialpedagogikk.

Overlappende emner

• 40 studiepoeng overlapp med SPED4100D.
• 15 studiepoeng overlapp med SPED4101 – Innføring i Audiopedagogikk.
• 10 studiepoeng overlapp med SPED4103 – Evidence-Based Practice in Educational Audiology.
• 10 studiepoeng overlapp med SPED4102 – Audiopedagogikk - Kartlegging og intervensjon.

Undervisning

Emnets undervisningsformer er varierte og inkluderer forelesninger og seminarer, problembasert læring/casebasert undervisning, testkurs og prosjektarbeid. Deler av undervisningen er obligatorisk, og det er arbeidskrav på emnet. Undervisningen går over hele høst- og vårsemesteret, inkludert praksis.

Veiledning:

Hver prosjektgruppe får inntil 1 timers veiledning i forbindelse med prosjektarbeidet.

Du har 7 uker obligatorisk praksis under veiledning. I tillegg kommer 3 ukers praksis i SPED4002 - Spesialpedagogisk rådgivning og utredningsarbeid. De to praksisenhetene vil, så langt det er mulig, bli integrert. Noe av praksisen kan arrangeres internt på instituttet.

Les informasjon og retningslinjer for praksis ved studier på ISP

Obligatoriske komponenter:

Obligatoriske komponenter er

1. PBL

2. Tre skriftlige arbeidskrav

3. prosjektarbeid

4. praksis

De obligatoriske komponentene må være gjennomført og godkjent for å kunne ta eksamen.

Les mer om obligatoriske komponenter og fremmøte.

Nærmere utfyllende retningslinjer for praksisundervisningen vil bli utarbeidet.

Eksamen

Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.

Obligatoriske komponenter som praksis, PBL, arbeidskrav og øvrig undervisning samt deltakelse på enkelte forelesninger og prosjektarbeid må være gjennomført og godkjent før kandidaten får gå opp til eksamenskomponenten skriftlig individuell eksamen. Nærmere spesifikasjon av arbeidskravene foreligger ved starten av studieåret. Emnet er ikke bestått med mindre alle komponentene som eksamen består av er bestått.

Eksamen består av

• 3 dagers hjemmeeksamen (høstsemesteret, teller 50 % av karakteren)
• individuell 4-timers skriftlig eksamen (vårsemesteret, teller 50 % av karakteren)

Emnet er ikke bestått med mindre alle eksamensdelene er bestått

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler til eksamen

På hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt.

På skoleeksamen er ingen hjelpemidler tillatt.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Eksamensdeler (obligatoriske komponenter, arbeidskrav og eksamen) er gyldige i 3 år. Du trenger ikke å ta arbeidskravene på nytt hvis du går opp til ny eksamen innen 3 år.

Ikke-bestått på første eksamen får ikke konsekvenser for deltagelse i undervisning eller innlevering av obligatoriske komponenter eller eksamenskomponenter i vårsemestret.

Kontinuasjonseksamen:

Studenter som ikke består eksamen kan benytte seg av et eksamensforsøk så snart som det lar seg gjøre (kontinuasjonseksamen). Kontinuasjonseksamen avholdes innen 3 måneder etter ordinær eksamen. Fakultetet informerer om eksamensdato og gir retningslinjer ved skriftlig eksamen. Instituttet informerer om eksamensdato og gir retningslinjer ved hjemmeeksamen. Studenter som består eksamen, men vil forbedre karakter, kan ikke ta kontinuasjonseksamen. Karakteren kan forbedres neste gang ordinær eksamen avholdes, dersom kandidaten ikke har brukt opp alle 3 eksamensforsøk.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.