Bruk av ulike epitelcellelinjer for å studere effekter av luftforurensningspartikler i lunge og i andre organer

Luftforurensning er en av de største risikofaktorene for økt sykelighet og tidlig død på verdensbasis. Mesteparten av denne sykdomsbyrden er assosiert med eksponering for fint svevestøv (PM2.5). I tillegg til effekter i lunge er svevestøv assosiert med negative helseeffekter som hjerte- og karsykdom, effekter på nevroutvikling, diabetes og leversykdom. Luftforurensningspartikler (svevestøv) består av en kompleks blanding av organiske forbindelser bundet til en karbonpartikkelkjerne. Organiske forbindelser som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er antatt å være viktig for effekter i lunge og andre organer.

In vitro studier benytter ulike cellelinjer med forskjellig opphav som stammer fra ulike deler av luftveiene. Celler som stammer fra alveolene eller bronkiene viser blant annet ulik grad av metabolsk aktivitet via aryl hydrokarbonreseptor som kan påvirke hvordan cellene responderer når de eksponeres for luftforurensningspartikler.

Oppgaven vil karakterisere effekten av prøve med luftforurensningspartikler i to ulike in vitro lungemodeller bestående av enten bronkiale (Calu-3) eller alveolære (hAELVi) celler. Disse vil bli dyrket sammen med endotelceller (EA.hy926) og hepatocytter (Hep.G2) for å studere effekter i blodkar og i lever. Fokuset vil være på inflammatoriske responser (utskillelse av cytokiner og uttrykk av relevante genetiske markører) og AhR-relaterte responser (CYP1 genuttrykk og aktivitet). Dette vil innebære dyrkning og eksperimentelt arbeid med avanserte in vitro cellemodeller og laboratorieteknikker som ELISA, qPCR og EROD.

 

Oppgaven er knyttet til EU-prosjektet ULTRHAS som er et prosjekt som studerer effekten av ultrafine partikler fra forskjellige typer transportmidler, som fra biler, båter og fly.

 

Publisert 3. sep. 2023 20:51 - Sist endret 3. sep. 2023 20:51

Omfang (studiepoeng)

60