Luftforurensingspartikler er som regel en kombinasjon av organisk materiale som er bundet til en uorganisk kjernepartikkel, for eksempel karbonpartikler eller silikapartikler. Det er en teori om at partikler kan fungere som bærere av organiske miljøgifter som via partiklene når å eksponere organer som de under normale omstendigheter ikke ville hatt tilgang til. Dette er den såkalte Trojanske hest-teorien. Det er også uklart om effekten av luftforurensingspartikler primært skyldes stoffene som er bundet til partikkelen, eller om det er en kombinasjon, eller om organiske miljøgifter bundet til en partikkel vil gjøre partikkelen mer toksisk. Oppgaven går ut på å separere de organisk bundne stoffene fra luftforurensingspartikler og sammenligne effekten mellom de forskjellige fraksjonene. Videre så er planen å binde en, eller flere PAH-forbindelser til den rensede partikkelfraksjonen for å teste hvordan det påvirker toksisiteten til partikkelen sammenlignet med det rene stoffet og partikkelen alene.
Partiklene skal testes på en human in vitro-3D-lungemodell, enten en bronkiemodell eller en alveolær lungemodell. Disse modellene er satt sammen av tre forskjellige celletyper. En epitelcellelinje (bronkie eller alveolær), en endotelcellelinje samt immunceller som blandes sammen med epitelcellene. Lungecellene skal eksponeres for aerosoler av partiklene i et aerosolkammer der partiklene blir forstøvet. Effekter som skal testes er betennelsesreaksjoner ved å måle cytokindannelse med ELISA-metoden (IL8, IL6), CYP1A-aktivitet ved å måle EROD-aktivitet og celledød (alamarblue og LDH). Videre så skal det måles på økt genuttrykk av markører for betennelsesreaksjoner (IL6, IL8), metabolisme (CYP) og oksidativt stress.
Oppgaven er knyttet til EU-prosjektet ULTRHAS som er et prosjekt som studerer effekten av ultrafine partikler fra forskjellige typer transportmidler, som fra biler, båter og fly.