Forsvaret blir mer miljøvennlig med biologer som Erik

– Når jeg forteller at jeg jobber i Forsvaret, ser folk ofte for seg at jeg går kledd i grønt og bærer våpen, men jeg er sivilt ansatt, går i vanlige klær og har stort sett kontorjobb.

I sin jobb som miljøvernkonsulent må Erik ta stilling til spørsmål om alt fra bruk av kjemikalier, avfallshåndtering, til hvordan utbygging og støy kan påvirke dyreliv. Slik bidrar han til å gjøre Forsvaret mer miljøvennlig.

– Jobben er veldig variert. Jeg er en av fire personer i avdelingen som har det utøvende ansvaret for miljøvern i Forsvaret.

Samler og deler kunnskap om miljøvern

Mye av arbeidet går ut på å ha oppdatert oversikt over og videreformidle kunnskap om miljøvern.  Ved å delta på og arrangere kurs bidrar Erik og hans seksjon til å heve Forsvarets kompetanse på området. 

En av hans viktigste oppgaver i vår var å arrangere Forsvarssektorens miljøvernseminar. I år var temaet «fremmede arter og støy» i forbindelse med de nye flyene, F35, som bråker så mye at det kan få konsekvenser for dyreliv. Erik lagde programmet, og hentet inn eksperter som kunne foredra om temaene, og gjorde praktiske ting som å bestille middag og overnatting for seminardeltakerne.

Hensikten med seminarene er at flere i Forsvaret får kjennskap til problemstillinger knyttet til miljøvern, slik at de kan være bevisste på dem i arbeidet sitt. 

Døde struts og flate postkasser

– En av foredragsholderne snakket for eksempel om hvordan støy kan påvirke hekketiden til fugler. Forsvarets oppgave blir i etterkant å finne ut av hvordan vi kan redusere disse effektene.

Erik har mange typiske kontordager hvor han leser og svarer på e-poster, men disse brytes innimellom opp av mer fartsfylte og hektiske perioder. Som når NATO nå i høst arrangerer den største militærøvelsen sin på flere år, «Trident Juncture». Da sitter Erik på post i Røros og tar imot henvendelser fra folk som påvirkes av øvelsen.

– Jeg og min seksjon blir en slags «hotline» eller hjelpetelefon for de som opplever skader som konsekvens av øvelsen. Det kan være en bonde som har fått jordet sitt ødelagt av en stridsvogn, skremte dyr, eller fru Berg som har fått postkassen sin overkjørt.

Da registrerer Erik klagene og sender de videre slik at de det gjelder kan få erstatning så fort som mulig.

– Under en tidligere øvelse var det et fly eler helikopter som fløy for lavt over en struts. Strutsen ble skremt til døde og Forsvaret måtte ut med 50 000 kr i erstatning.

Styrer unna sårbare områder

Erik påpeker at Forsvaret ikke bare buser inn hvor som helst under øvelsene sine, og at det blir gjort mye forarbeid før de starter. I vår har han selv vært med på å kartlegge spesielt sårbare områder som nasjonalparker, kulturminner, verneverdige områder, beiter og steder hvor det er risiko for spredning av smitte.

– Vi har reist rundt i landet og undersøkt disse områdene og laget kart hvor vi har markert områder hvor militæret ikke får lov til å bevege seg under øvelsen.

På denne måten prøver Forsvaret å minimere den totale belastningen øvelsen har på miljøet.

– Du kommer nok aldri til å få se en batteridrevet stridsvogn eller fly, men Forsvaret tar stadig mer hensyn til miljø, og det å få være en del av dette er veldig kult!

Biologi vs idrett

Erik hadde ikke sett for seg at det var i Forsvaret han kom til å få bruk for biologiutdannelsen sin. Og før han fikk stillingen var han ikke sikker på om han kom til å jobbe med biologi i det hele tatt. Erik er nemlig en gammel skøyteløper på elitenivå, og har lang erfaring og mange kontakter innen sportsbransjen. Da han var ferdig med utdannelsen sin begynte han å jobbe i Sykkelforbundet. Der jobbet han i to år som sykkelmekaniker for juniorlandslaget, og deretter for landslaget under sykkel-VM.

– Da VM var over var jeg i tvil om jeg skulle fortsette innenfor idretten eller sikte meg inn mot biologien igjen.

Men før han aktivt hadde begynt å søke nye jobber fikk han vite om jobben som miljøvernkonsulent.

– Det var en bekjent på treningsstudioet som tipset meg om et vikariat på Sessvollmoen militærleir, som bare ligger ti minutter unna hvor jeg bor.

Erik ringte sjefen som sa at stillingen straks var åpen. Han fikk komme på intervju med en gang og fikk jobben nesten med det samme.

– Man seiler litt på slike tilfeldigheter, men jobben er veldig relevant for en toksikolog som meg, særlig når det gjelder kjemikalier og kjemikalieforvaltning.

Lot faglige interesser styre

Toppidretten gjorde at Erik var ganske voksen da han begynte å studere ved universitetet. Han stresset likevel ikke med å bli ferdig.

– Jeg ser jo hvor mye man vokser på livserfaring, så for meg gjør det ingenting at jeg ble 35 før jeg fikk mastergrad.

Erik trivdes veldig godt på Blindern og beskriver seg selv som en evig student. Utgangspunktet hans var en generell interesse for naturvitenskap, som etter hvert førte ham til biologien.

– Jeg valgte biologi, ikke fordi jeg hadde en idé om hva jeg ville jobbe med i framtida, men fordi jeg lot de faglige interessene mine lede vei og stolte på at jeg da ville ende opp med noe bra.

– Jeg tør påstå at masteren var den råeste på hele Blindern!

Feltarbeid i isbjørnens rike

Mastergradsarbeidet startet med en to ukers tur til Svalbard hvor Erik og hans veileder, professor Ketil Hylland, fulgte Polarinstituttet på deres årlige kartlegging av isbjørn. Erik og Ketil samlet prøver og tok dem med tilbake til universitetet for å undersøke giftstoffer i dyrenes blod og fettvev, og hvorvidt nivåene hang sammen med eller påvirket genuttrykk og skade på dyrenes DNA.

– Vi fikk veldig rare resultater, for vi fant nemlig en negativ sammenheng mellom enkelte miljøgifter og DNA-skade. Altså; jo mer gift i kroppen, desto mindre skader på DNA’et. Én hypotese er at miljøgiftene setter i gang en immunrespons som gjør cellene bedre til å reparere arvestoffet.

Etter at mastergraden var avlagt, fikk Erik muligheten til å arbeide som vitenskapelig assistent for instituttet på UiO. Meningen var å lage en artikkel basert på funnene fra masteroppgaven, som så skulle publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.  

– Jeg er enda ikke ferdig, men gleder meg til å ta fatt på det igjen så snart jeg får tid.

Når han ser tilbake på studietiden, ser han at han kunne vært mindre opptatt av karakterer og vært mer bevisst på viktigheten av å bygge relasjoner og å se verdien i å jobbe sammen med andre studenter og veiledere.

– Jeg er nok en født biolog, altså. Men at jeg skulle bli miljøvernkonsulent var ikke gitt! Det var et tilbud jeg ikke kunne si nei til.
 

Les flere karriereintervjuer